Fredag melder Universitetsavisa at Øyvind Eikrem klager inn nettstedet «Filter Nyheter» til PFU. Klagen til PFU er på fire helsider.
Bakgrunnen for PFU-klagen er at nettstedet publiserte anklager mot Eikrem den 20. februar 2020 og 4. mars 2020, hvor de hevder at Eikrem skal stå bak politisk ukorrekte ytringer med en anonym Facebook-konto.
I ettertid har det kommet frem at en annen person står bak den omtalte Facebook-kontoen. Noe som har blitt omtalt av en rekke norske medier. Blant andre Universitetsavisa, Khrono, NRK og Adresseavisen.
Nettstedet «Filter Nyheter» har ikke nevnt dette med et ord.
I artikkelen til Universitetsavisa kommer det frem at klagen ble levert til PFU torsdag.
I klagen til PFU står det blant annet:
Ved lesning av Filter Nyheters sak 20.2.2020 så framgår det med tydelighet at hele oppslaget er bygget på antagelser. Videre anvendes det utelukkende anonyme kilder, og enkelte av kildene sier selv at de har intet kjennskap til selve saken, men at de «av omtale» gjengir noen påstander anonymt som Filter så anvender til sitt formål.
Videre stiller ikke Filter Nyheter de opplagte kildekritiske spørsmål: Er disse anonyme kildene som de foregir å ha snakket med i stand til å vite noe presist om det som de uttaler seg om? Hvordan kan andre- og tredjeparter overhodet vite noe om hvem som legger ut utsagn og trykker like på en pseudonym Facebook-konto? Har de selv observert dette? Er det mulig å observere slikt for disse personene? Vet de anonyme kildene disse forholdene ved at de har snakket med personen selv og han har fortalt dette?
Og videre:
Jeg vil videre framheve fraværet av forbehold som tas i framstillingen. Filter Nyheters redaktør uttalte også at de var «helt sikre» i sine påstander (NRK, Dagsnytt18, 21.02.2020). Ifølge Filter Nyheter så vet de at jeg «har skrevet» påstandene som legges fram, ikke bare at de skal være skrevet på en Facebook-profil. Her påstås altså entydig viten om konkrete handlinger på grunnlag noen anonyme kilder som det er vanskelig å anta kunne være i posisjon til å vite noe sikkert om nettopp dette; og noen selekterte skjermbilder fra en pseudonym Facebook-konto endrer ikke på den saken.
Uten tvil gode spørsmål.
Eikrem-saken ved NTNU handler på ingen måte om at Eikrem skal ha gjort noe ulovlig. Det handler kun om anonyme påstander om at Eikrem angivelig skal ha stått bak en Facebook-konto, som han likevel ikke har stått bak.
Tvilsomme metoder
I klagen til PFU kommer det frem at nettstedet «Filter Nyheter» skal ha benyttet svært uetiske metoder for å kunne angripe Eikrem.
Blant annet skal nettstedets venstreradikale aktivist Jonas Skybakmoen ha ringt rundt til Eikrems mindreårige barn, for å spørre «hva de vet om pappa».
Les også: Hvor bestikkelige er vi egentlig?
Metoder som vil kunne få enhver seriøs redaktør eller journalist til å riste på hodet over inkompetansen som fremvises.
I klagen til PFU heter det:
Jeg vil også framheve at mine mindreårige barn også har fortalt meg at personer fra Filter Nyheter har ringt på dem omkring 20.2.2020, og søkt å få utlevert opplysninger om deres far. Slikt er direkte tarvelig.
Her er jeg fristet til å retorisk spørre om Skybakmoen prøvde å lokke Eikrems mindreårige barn med godteri, for å få dem til å si hva de vet om sin far? Trolig ikke. Men det vil være i det samme metodeskrinet.
Slike metoder er ikke uvanlige når folk som gjør seg selv til part i et sakskompleks skal operere som om de er uavhengige og nøytrale.
En seriøs journalist ville heller intervjuet Eikrem selv direkte. Ikke angrepet Eikrem først, og deretter prøvd å fiske informasjon fra Eikrems (mindreårige) familiemedlemmer.
Nettstedet «Filter Nyheter» har posisjonert seg som en aktør med svært sterke politiske og ideologiske egeninteresser. Noe som fører til at de aldri vil kunne få kvalitative intervjuer med sine meningsmotstandere. De har ikke vært flinke nok til å ivareta sin egen integritet, og vil derfor i realiteten aldri kunne være en fri og uavhengig aktør.
Selv har jeg erkjent å ha den samme utfordringen, da jeg aldri kan innta en «fri og uavhengig» rolle i temaer som jeg helt eller delvis er engasjert i som privatperson.
Syv punkter
I klagen til PFU blir nettstedet klaget inn for syv brudd på Vær Varsom-plakaten (VVp).
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
3.1 Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2 Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
3.6 Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.
3.9 Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
3.10 Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
4.7 Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion