Det er ingen grunn til at folk skal måtte betale for noe de ikke trenger. Hvis folk selv kan velge tilleggsskatter for unødvendige tøys, så vil dette kunne stimulere til en sunnere økonomi.
Noe av det fine med å betale skatt er at jeg kan hente ut goder som gratis helsevesen og behandling hvis jeg trenger det. Arbeidet jeg gjør fører penger inn til Norge, og skattepengene mine bidrar til å holde nødvendige offentlige tjenester i drift.
Samtidig er det en vanvittig offentlig kontroll av regnskap, avgifter, skatt og utgifter. Staten skal vite alt. Det er en helvetes papirmølle for oss som driver ENK, og ting blir bare verre den dagen jeg oppgraderer til et AS.
Staten tilgir ikke. Et eksempel på dette er da den norske billedkunstneren Odd Nerdrum ble dømt til fengsel i to år og ti måneder, kun for å ha solgt bilder som han selv hadde malt.
Våre kjære «folkevalgte» politikeres utrolige sløsing med offentlige midler må jo finansieres. Unødvendig dilldall som tissekunst, pressestøtte, pengegaver til diktatorer i utlandet og fiktive reiseoppgjør til Stortinget er som kjent ikke gratis. Derfor blir den som gjør en innsats, som ikke er en passiv mottaker, utsatt for skitne triks med progressiv beskatning for å betale for disse tingene.
Kanskje er det derfor på tide å tenke nytt her. Kanskje er det på tide å redusere det obligatoriske skattenivået til et nivå hvor kun de nødvendige offentlige tjenestene dekkes over skatteseddelen, mens de unødvendige tingene dekkes av en frivillig tilleggsskatt for de som ønsker dette. Da kan staten budsjettere tilskudd til det som er unødvendig etter hva som betales inn av frivillig ekstraskatt.
Slik vil de som ønsker tissekunst, pressestøtte, livssyn og generelt sløseri kunne finansiere dette frivillig – mens de som ikke ønsker det kan velge å la være. Så enkelt kan det gjøres. Hvis jeg kunne velge «tissekunstfritak» på skatten så ville det vært helt glimrende.
Problemet er at såkalte konservative typisk mener at en slik løsning vil være for radikal og ekstrem. I dag er selektiv beskatning kun forbeholdt de aller rikeste. Differensiert arbeidsgiveravgift, rederiskatt og raske avskrivninger på vindkraftinvestering er eksempler på dette.
Det er åpenbart at de «konservative» i Norge har tenkt tanken om selektiv beskatning, men de har valgt å gi det til pampene i stedet for oss vanlige folk.