Kjærlighet er vanskelige og misforståtte greier. Særlig for vanskelige og misforståtte mennesker.
Saken med Johnny Depp og Amber Heard er en sak om to vanvittig rike Hollywood-idioter, som fant hverandre, krasjet fullstendig, og som deretter måtte tiltrekke seg hele verdens oppmerksomhet. Saken er dypest sett bagatellmessig, tåpelig og temmelig uvesentlig. Sånn helt egentlig.
Mennesker kommer ikke alltid godt over ens med hverandre. Sånn er naturen. Alle virkelige relasjoner mellom mennesker har også turbulens, i større eller mindre grad. Selv folk som kan ha svært nære relasjoner, som ektefeller, kan ha forferdelige og opprivende krangler og konflikter.
Opp til et visst nivå er dette dessverre ganske normalt.
Likevel har alt en absolutt grense, og det etter min målestokk krenkelser av noens fysiske integritet. Samme hvor forbannet du er, vil det aldri være innafor å bruke fysisk vold og angripe noen.
Hev stemmen, skrik og bruk skjellsord. Greit nok. Men i det øyeblikket du krummer et hår på partneren, ektemannen eller kona di, krysser du en absolutt grense – hvor det ikke er noen vei tilbake.
Dette kan sikkert høres rart ut, men enhver drittkjerring eller drittfyr skal ha trygghet til å være nettopp det også. I det minste av og til. Kjærlighet handler ikke om forelskelsen, de gode stundene, moro og posering for omverdenen med formklipte hekker og Insta-ferie. Kjærlighet er tryggheten til å også være uvenner. Når kona di skriker til deg og kjefter (og det vil hun gjøre), skal hun ha trygghet til å gjøre nettopp dette, uten å løpe noen risiko.
Du kaster ikke glassflasker på ektemannen din fordi han er helt dust, og du forgriper deg ikke seksuelt på kona di. Du ærekrenker dem ikke, og du lager ikke et rettslig show når du egentlig bare bør dra.
Amber Heard og Johnny Depp elsket aldri hverandre. Ikke egentlig. De var åpenbart sammen bare fordi han er kjekk, rik og berømt, og fordi hun er svært vakker. Det var åpenbart aldri nok tillit og trygghet i det forholdet til at noen av dem virkelig kunne leve.
Kjærlighet er vanskelig. Det er å også kunne elske den rusbrukende, selvopptatte og irriterende fyren med pappakropp og stygge tatoveringer. Det er på samme måte å kunne elske det gneldrete jævla hurpeskinnet, som kan finne på å drite oppi senga di (angivelig).
Hvis du tenker at du vil ha en partner som er sånn som på tv, som alltid er snill og kul, energisk og alltid perfekt, kan du glemme det. Ekte mennesker er mangefasetterte, og populærkulturen bidrar bare til å skape urealistiske forventninger til mellommenneskelige relasjoner.
Alle menn er patetiske drittsekker, og alle kvinner er noen løgnaktige og bedritne megger. Bli glad i den delen av dem, og du vil virkelig elske alt det andre.