Peder Jensens historie burde skremme de fleste

I et eksklusivt intervju med avisen Document står Peder Jensen frem med sin historie etter 22. juli 2011. Det er en historie som er egnet til å skremme og opprøre.

Document.no er jeg ofte uenig med. Kanskje spesielt deres forestillinger om at islam er årsaken til problemene i Europa, og ikke kun et symptom på det underliggende problemet.

Slik jeg ser det er det egentlige og underliggende problemet i Europa marxismen, og dens mange forgreninger. Særlig tydelig er dette hvis vi ser det større bildet fra etterkrigstiden og frem til i dag. Blant annet med Øst-Tysklands fremvekst og fall, den såkalte marsjen gjennom institusjonene og dagens identitetspolitiske fanatisme.

Likevel produserer Document til tider meget godt innhold. Et eksempel på dette er et dybdeintervju med Peder Jensen publisert mandag.

I intervjuet forteller Jensen detaljert om sin erindring av hendelsene etter terrorangrepet i Norge den 22. juli 2011. Om hvordan han ble møtt av politiet, pressen og offentligheten.

Jensen går også inn på den nåværende sinnstilstanden til terrordømte Anders Behring Breivik, med vurderinger som jeg langt på vei er enig med ham i. Det er klart at Breivik har en svært abnorm psykologi, og den har trolig blitt verre og verre med tanke på hva det er han skriver av brev til ulike institusjoner og personer.

Innholdet i Behring Breiviks brev minner om brev jeg og mange andre bruker å få i innboksen, fra en dømt øksemorder på en sikkerhetsavdeling et sted i Norge.

Sett i lys av de faktiske handlingene til Behring Breivik så er det naturlig å anta, slik jeg ser det, at Behring Breivik er gal. Både i folkelig og medisinsk forstand. Dette burde være ukontroversielt å hevde.

Likevel er den kollektive galskapen i det norske samfunnet om mulig enda verre.

Kollektiv galskap

Peder Jensen har helt rett i at det glansbildet som presenteres av Norge i boken til forfatter Åsne Seierstad er misvisende.

Saken om 22. juli-terroren har blottlagt et system som etter beste evne prøver å dekke over sine feil og mangler. Trolig med å holde en syk person fengslet uten behandling, for å kunne rettferdiggjøre sin innbitte kamp mot menings- og ytringsfrihet.

De siste dagene har en rekke høylytte synsere i norsk offentlighet uttrykt ønsker om mer sensur, og mindre rom for meninger som bryter med marxistisk tankegods.

Blant annet med å rose Big Tech for å fjerne president Donald Trump fra sosiale medier, på grunn av handlinger begått av noen andre. Handlinger som Trump ikke hadde noen reell mulighet til å kontrollere.

Samtidig måtte en NRK-journalist trekke seg tilbake fra sosiale medier etter å ha blitt rent ned av en krakilsk mobb, som mener at NRK ikke skal invitere noen med «feil» meninger til Debatten på NRK1.

Til alt overmål har flere norske redaktører og Norsk Redaktørforening instigert prosesser for å utestenge Documents redaktør fra foreningen, fordi han har påpekt at venstrevridde amerikanske medier må ta sin del av skylda for uroen i USA.

Uroen i USA omfatter ikke bare stormingen av kongressen onsdag forrige uke, men også herjingene til Black Lives Matter og Antifa det siste året. Herjinger hvor politistasjoner har blitt brent til grunnen, og hele byer har blitt plyndret. Hendelser som massemediene konsekvent har omtalt som «fredelige demonstrasjoner». Så fredelige at en mengde mennesker har blitt drept.

Man må jo være både blind, døv og tungnem for å ikke ha fått med seg hvordan massemediene har spilt en rolle i å vigle opp til denne uroen. Ensidige vinklinger, ofte med sterke ideologiske tilsnitt, ispedd løgner og anklager.

De samme massemediene hevder også at påstander om valgjuks i det amerikanske presidentvalget 2020 er «konspirasjonsteorier». Dette til tross for at de selv i årevis har spredd konspirasjonsteorien om angivelig innblanding fra Russland i presidentvalget 2016. En konspirasjonsteori hvor «russiske hackere» angivelig sørget for at Trump ble valgt som president.

Den mest illeluktende røykskyen fra den containerbrannen som norsk offentlighet er, er massemedienes konstante hyllester av massemordere som krigsherren Barack Obama. Videre den påfallende legitimeringen av norske krigsforbrytere etter terrorbombingen av sivile mål i Libya. Fremdeles blir de norske politikerne som sto bak denne massakren fremhevet som respektable personer. Som om disse er legitime politikere som er et vestlig demokrati verdig.

Norge er et sykelig samfunn.

De galeste pasientene på det verste galehuset kunne trolig ikke funnet på noe som er tilsvarende sprøtt. I det minste ikke samlet sett.

Behring Breivik er kun et produkt av dette syke samfunnet. Et produkt av en syk og fordervet samtid. Behring Breiviks galskap er kun et speilbilde av den kollektive galskapen i samfunnet rundt ham.

Det er de venstrevridde idiotene i Norge som skapte Behring Breivik. Norske medier skapte Behring Breivik. De må ta sin del av ansvaret.

Det er ikke før vi innser dette at vi kan forhindre at noe sånt skjer igjen.

Det er grunn til å anta at Peder Jensen ikke helt ser hvor treffende boktittelen Vitne til vanvidd egentlig er.

Domstolene

Jensen forklarer også at han mest sannsynlig ikke vil kunne vinne frem i norsk rett, hvis han skulle gå den veien for å rette opp i løgner om seg i bøker som er publisert om ham. Bøker som er forfattet av aktivister og andre med ondsinnede intensjoner.

Dette er nok riktig.

Norske domstoler og det norske rettssystemet er, som mange vet, helt gjennområttent. Politisk korrupsjon sørger for at folk med «feil» meninger har liten eller ingen sjans til å hevde sin rett der. Samme hvor rett de egentlig har.

Relativt sett er det ingen grunn til å ta det norske rettssystemet og deres avgjørelser seriøst. Særlig ikke i tilfeller hvor det er grunn til å anta at en dom er politisk motivert.

En gjennomgang av lister over lekdommere i de tre største byene viser flere personer med en klar aktivistisk profil. Selvfølgelig vil ikke disse fatte en avgjørelse i favør av noen de anser å være en ideologisk motstander, eller noen som på annen måte er et hinder for ideologien deres.

Det samme gjelder for øvrig også de høyere rettsinstansene.

Behandlingen som Peder Jensen har fått av det norske systemet er illustrerende. Det er slik for alle som systemet mener står i veien for ideologien.

Vi lever i et fullstendig ødelagt samfunn, som var ødelagt lenge før 22. juli 2011.

Medisinen

En mulig løsning på problemet er å opprette en topartiløsning i Norge. En løsning hvor de eksisterende sosialdemokratene og deres «medier» blir å regne som én entitet. Ett parti.

Partiene på tinget er allerede så like og ensrettede at forskjellene knapt eksisterer.

For å kunne oppnå en sekundær entitet til å utfordre dette bør samfunnet og offentligheten splittes. Noe man best oppnår med å splitte den offentlige diskursen i to.

Slik får man to parallelle «virkeligheter», med tilhørende parallelle debatter.

Dette vil kunne skape den dualismen og det pusterommet som kreves for at Norge skal kunne skryte på seg å være et reelt demokrati.

Jeg vil gjerne ha denne idéen utfordret. Har du tanker om dette, motforestillinger eller annet, skriv det gjerne i kommentarfeltet.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: