Bør det være slik at steinkasting mot politiet skal ha kontekstuelle og graderte strafferammer? I praksis kan dette bli tilfelle etter en episode i Trondheim.
Forrige mandag ble det kastet stein og annet på politiet i Trondheim, i forbindelse med demo-bråk på Torvet.
En politibetjent ble truffet i nakken av en stein som ble kastet.
Adresseavisen omtalte saken, og siterte en melding fra politiet på Facebook:
– Vi ønsker å presisere at politifolk ble iført hjelm og skjold etter at en av våre tjenestemenn, som sto uten hjelm, ble truffet av en stein i nakken. Her snakker vi centimeter som skiller alvorlig skade eller død for vedkommende, skriver de videre på Facebook.
De påpeker at dette kunne vært livsfarlig. Det ble også gjort skadeverk på Hornemansgården og politibilene som var på stedet.
– Saken er under etterforskning. Flere pågripelser vil komme fremover, skriver politiet.
Spørsmålet som dukker opp nå i ettertid er hvordan saken vil bli håndtert av politiet i tiden fremover.
Strenge straffer
Tradisjonelt har angrep på politiet blitt straffet strengt i Norge. Noe som er en nødvendighet for å verne om lov og orden.
I straffeloven er det flere bestemmelser som rammer vold mot og påvirkning av offentlig tjenesteperson. Grov vold, som å kaste stein i nakken på politifolk, har en øvre strafferamme på seks års fengsel.
Grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om handlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den
a) var egnet til å fremkalle frykt for tap av liv eller alvorlig skade,
b) er begått i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, eller
c) av andre grunner er særlig samfunnsskadelig.
Dette betyr at hvis jeg, du eller hvem som helst annen vanlig Hvermannsen hadde kastet en stein i nakken på en politibetjent her i Trondheim, så ville det blitt seks år på ei celle i Tunga kretsfengsel.
Vi ville blitt dømt for full musikk, med høye fanfarer, til skrekk og advarsel for offentligheten.
Og slik bør det strengt tatt også være.
Vi skal selvfølgelig ikke ha et samfunn hvor folk går og kaster stein i nakken på politifolk. Det sier seg selv.
Mulige unntak
Tilsynelatende er det likevel fritt frem med vold og utskjelling mot politiet når det er snakk om politiske kontekster.
Særlig hvis det er snakk om politiske broilere, venstreradikale aktivister og etablissementets yndlinger. Personer som er planlagt å løftes opp og frem, og inn i politiske maktposisjoner i fremtiden. Disse kan tilsynelatende gjøre stort sett akkurat hva de vil. Også mot politiet.
Politimannen Trond Volden er én av dem som har blitt utsatt for systematisk hets, løgner og ærekrenkelser. Noe som har foregått i årevis. Bakgrunnen for dette er at Volden bannet da han ble bitt i hånden av Sophia Baidoo i 1999, og fordi han var med å pågripe Eugene Ejike Obiora i 2006.
Obiora hadde den gangen klikket fullstendig på NAV nede på Østbyen servicekontor i Trondheim.
Da politiet ble tilkalt skadet Obiora en av politimennene som prøvde å snakke med ham. De tre politibetjentene på stedet prøvde deretter å pågripe Obiora. Men Obiora satte seg kraftig til motverge. Noe som førte til at Obiora til slutt ble kvalt og døde.
Politimennene ble etter hvert renvasket for hendelsen. Dagbladet, NTB og flere medier ble felt i PFU for å ha gjengitt Voldens navn på trykk.
Til og med når Black Lives Matter demonstrerte i Trondheim nå i 2020, ble hendelsen med Obiora trukket frem.
Politiet blir med andre ord presset av venstreradikale aktivister til å innta en forsvarsposisjon, hver gang aktivistene prøver å misbruke hendelser og dødsfall politisk. Resultatet kan bli et politi som vegrer seg for å behandle alle i befolkningen likt, i frykt for beskyldninger om såkalt rasisme.
Lette straffereaksjoner
Politiet presses tilsynelatende også til å reagere mildere overfor venstreradikale enn andre, vanlige folk.
Ifølge det mykpornografiske sex-nettstedet Dagbladet får personer som kastet mat og metallgjenstander på organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) denne sommeren, nå 12.000 kroner i bot fra politiet.
Dagbladet skriver:
Nå har motdemonstrasjonen fått et etterspill. Dagbladet får opplyst at politiet i går kveld gikk dør til dør og leverte forelegg til personer de har identifisert som kastere av gjenstander under markeringen.
En av de bøtelagte motdemonstrantene snakker med Dagbladet i dag.
Den 21 gamle mannen forteller at to uniformerte politifolk kom på døra hjemme hos ham og familien i går kveld, og overleverte forelegget. Han fikk fem dager på seg til å vedta boten – dersom den ikke betales, venter 22 dager i fengsel.
Artikkelen til Dagbladet fortsetter:
Mannen forteller at han var til stede, men ikke i kontakt med politiet, under demonstrasjonen.
Jeg spurte hva slags bevis de hadde, men det kunne politiet ikke svare på. Jeg nektet å skrive under og har kontaktet advokat.
12.000 kroner er mye penger, sier 21-åringen, som forteller at han kjenner flere andre som har fått forelegg.
Vanligvis blir folk som kaster ting på andre dømt til fengsel. Som da en mann i slutten av 20-årene ble dømt til 14 måneders fengsel for å ha kastet et glass på noen i Trondheim i 2018.
Etter alle solemerker ville mannen som kastet glasset i stedet fått 12.000 kroner i bot, dersom han var venstreradikal aktivist som gikk til angrep på ytringsfriheten og demokratiet.
Disse forskjellene i straffereaksjoner er påfallende, og de er et viktig problem å ta opp i offentlig debatt.
Steinkasting på politiet
Spørsmålet som uunngåelig dukker opp er hvilke straffereaksjoner som vil møte de/den som kastet stein i nakken på en politibetjent i Trondheim forrige mandag.
Vil hendelsen bli møtt med 12.000 kroner i bot, slik kasting av metallgjenstander mot SIAN-aktivister fører til? Eller vil politiet reagere strengere fordi personen som ble truffet er politibetjent?
Dersom politiet velger å gi den som kastet stein i nakken på en politibetjent 12.000 kroner i bot, så vil det utvilsomt føre til reaksjoner innad i politiet. Vanlige politifolk vil føle seg maktesløse i møte med venstreradikale aktivister, når de ser at steinkasting knapt gir reaksjoner mot denne gruppen.
Dersom politiet velger å tiltale hendelsen som drapsforsøk på en politibetjent, etter straffeloven § 155a, vil det være et signal om at politiet kun reagerer på steinkasting mot sine egne – og ikke på steinkasting mot vanlige folk.
Her står politiet i Trondheim utvilsomt overfor et dilemma. Skal de «godta» steinkasting fra venstreradikale aktivister og broilere, eller skal de reagere på samme måte som de ville gjort under «normale» omstendigheter?
Jeg mener politiet i Trondheim bør behandle denne typer saker konsekvent. En stein kastet i nakken på en politibetjent, bør behandles som en stein kastet i nakken på en politibetjent. Uavhengig av hvem som kaster steinen. Eller om steinen er kastet i forbindelse med en «motdemonstrasjon» eller «ut av det blå».
Inkonsekvens er noe av det verste politiet kan foreta seg i slike tilfeller. Det vil føre til at enkelte grupper kan føle seg mer berettiget til å bryte loven. Noe som igjen kan føre til utviklinger som ingen er tjent med på sikt.
Ubetinget fengsel for å kaste stein på politiet skal og bør være en selvfølge. Her i Norge bruker vi ytringer, ikke vold.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion