Oversatt til norsk av Johan Slåttavik. Først publisert på tysk.
Mange mennesker våkner opp i vår tid og innser at de blir bedratt systematisk. De blir løyet til av alle offisielle medier. De blir løyet til av alle politiske partier og politikere. Og de innser at noen systematisk prøver å skade dem.
Deretter snur de seg vekk fra hovedstrømmen, og de vandrer forvillet og formålsløst rundt mens de ser etter svar. Mange finner ulike alternative kilder på internett. Svært varierte og ulike alternativer.
I lys av dette fenomenet er det viktig å forstå begrepet «portvokter».
En portvokter er en agent som agerer på vegne av etablissementet og makthaverne i et gitt samfunn. Målet til en portvokter er å tiltrekke seg folk som har våknet opp, eller som er i ferd med å våkne opp, og som ser etter svar.
Portvokterens oppgave er å fôre disse menneskene med informasjon for å tilfredsstille deres nysgjerrighet. Dette for å hindre folk fra å gå videre til neste nivå av forståelse. Portvokterens informasjon er ment å gjøre folk passive, gjennom å holde dem opptatte og distraherte så de ikke tyr til handling.
Målet er å hindre at systemkritikk ikke når de høyeste nivåer av forvaltningen i samfunnet, samt å holde kunnskap og maktstrukturer innenfor et kontrollert rammeverk.
For etablissementet og makthavernes del er det naturlig for dem å anta at én eller flere planer kan feile. Da er det nødvendig at et forsvarsverk bygges opp rundt aktører som folk kan holde ansvarlige. Dermed gis oppgaven som portvoktere til skeptikere, og kontrollert opposisjon blir bygget opp.
Det fungerer litt på samme måte som partisystemet vi har i det representative demokratiet.
Et eksempel:
Parti A kommer til makten i et gitt land. Parti A forårsaker forverrede tilstander og skaper problemer for folket. Parti A taper dermed neste valg fordi massene forandrer mening og stemmer på parti B. Parti B fortsetter på den samme måten som parti A gorde. Parti B har bare et annet navn, en annen logo, andre farger og rettferdiggjør sin politikk med et litt annerledes narrativ. Når folket på nytt mister tillit, løper de til bake til parti A, eller i verste fall til parti C.
Hvis folket mister tillit til de offisielle mediene, så bygges det bare opp nye medier som har en litt annen stil, og som kanskje presenterer litt «dypere» innhold enn tidligere. Men de nye mediene vil ikke lede folk til kjernen av problemene. I stedet vil de nye mediene presentere falske løsninger, eller bare rane folk for energi og penger.
Det er flere måter en kan identifisere en portvokter.
For det første kan du ta en titt på hvor den kommer fra. Hvilken nasjonalitet har den, og hvilken opprinnelse har den? Hvilke forbindelser har den? Hvem jobber den for? Er den tilknyttet noen organisasjoner eller hemmelige tjenester?
Den som er koblet til de du har identifisert som dine fiender, er mest sannsynlig en agent. Altså en som har en agenda.
For det andre, ikke bare se på hvilke temaer som blir tatt opp. Se i stedet på hvilke temaer som blir unngått. Observer gjerne hvilke reaksjoner som kommer dersom noen tar opp andre temaer enn det som er «godkjent». Reagerer aktøren med logiske og rasjonelle svar, prøver aktøren å unngå tematikken eller spørsmålene? Reagerer aktøren med avvisning, kjeft eller sanksjoner mot den som stiller spørsmålene? Hvis kommentarfeltet er stengt så betyr det at aktøren ikke ønsker en åpen diskusjon.
For det tredje, er løsningene som aktøren foreslår en del av den kjente strategien til fienden? Er løsningene som foreslås virkelig egnet til å løse problemet som du har funnet, eller er de overdrevne løfter som til og med kan forverre situasjonen dersom det blir gjennomført? Leder aktøren deg i en retning som bare fremstår som overbevisende fordi den aktuelle situasjonen er såpass ille som den er? Vil det kunne øke makten til dine fiender hvis de foreslåtte løsningene implementeres, hvis du virkelig tenker kritisk gjennom ting?
For det fjerde, er det slik at aktøren leder deg tilbake ned til nivåer du tidligere har lagt bak deg? Holder aktøren seg på et grunt innholdsnivå som du for lenge siden har kommet forbi? Eller prøver aktøren strengt å unngå videre progresjon fra disse helt banale nivåene? Prøver aktøren til og med å lede deg tilbake til tematikk og løsninger som du allerede har identifisert som fiendens narrativer?
For det femte, generelt sett er mitt råd at desto mer velkjent en medieaktør eller innholdsskaper er, desto mer profesjonell kvalitet den leverer, og jo mer spektakulær dens handlinger og adferd er – desto mer mistenksom bør du være. Produksjoner av høy kvalitet indikerer gode finansielle vilkår. Så den som presenterer en masse innsideinformasjon for å fascinere massene kan like gjerne være et medlem av de gruppene du identifiserer som fiender.
Som en generell forholdsregel råder jeg deg til å ikke stole på noen. Særlig ikke aktører som har mange følgere på YouTube, og som ikke har blitt fullstendig fjernet til tross for at de presenterer flere kontroversielle temaer. Eller aktører som er lette å finne, og som dukker opp som anbefalte. Likevel er det ikke et pålitelig tegn dersom noen tilsynelatende ser ut til å ha blitt boikottet eller sensurert av systemet.
Skandaler er ofte regissert for å booste kredibiliteten til en agent med agenda som portvokter. Se gjerne forskjellen mellom aktører som skryter på alle plattformer av at de blir «sensurert» – og de som virkelig har forsvunnet fra alle plattformer, og som du aktivt må søke opp (gjerne dypt) for å finne i det hele tatt.
Jeg vil gjerne avslutte med følgende: Ikke stol på noe politisk parti, noen myndigheter, noen bevegelse, noen symboler, noen organisasjoner, noen medier eller noen trender. Stol bare på deg selv.
Helt til slutt vil jeg anbefale to filmer til deg: Filmen «Forces Occultes» og Kafkas kortfilm «Before the Law».
Teksten ovenfor er en oversettelse fra en tyskspråklig video som har sirkulert rundt i mange år.
For ordens skyld så kan du se filmen «Forces Occultes» og Kafkas «Before the Law» nedenfor.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion