Politiets spionhvaltjeneste (PST) lanserte mandag sin årlige trusselvurdering. I årets utgave legger de spesielt vekt på cyberkriminalitet.
Nytt av året er at definisjonen på høyreradikale og høyreekstreme er blitt svært bred.
I år er absolutt alle til både høyre og venstre definert som høyreradikale og høyreekstreme til det motsatte er bevist.
Systemkritikere, kommunister, antikapitalister, folk som mistror myndighetene og folk som åpner kjeften om Covid 19-tiltakene er nå alle sammen høyreradikale og høyreekstreme.
Kort forklart alle som ikke tilhører den nye identitetspolitiske venstresiden.
Og, ja. PST påpeker selvfølgelig at folk med «feil» meninger er rapende gale rusmisbrukere som lever i fattigdom.
PST skriver:
Høyreekstrem vold motiveres av et stadig mer mangfoldig ideologisk landskap.
…
Det forventes at flere vil radikaliseres til høyreekstremisme i 2021.
Kampsakene som frontes har større appell enn tidligere. Sentralt i fiendebildet til de høyreekstreme står muslimer, ikke-vestlige innvandrere, jøder, LHBT+, tradisjonelle medier samt myndigheter og politikere, oftest fra den politiske venstresiden.
…
Vi ser også at det blant flere høyreradikale og høyreekstreme er sårbarhetsfaktorer som rus, psykiatri, kriminalitet og tilpasningsproblemer. Dette gjør dem utsatt for radikalisering.
Stakkars folk.
Det er visst ikke bare lett å skulle ha meninger om ting.
Vel, i det minste ser det ut til at Flipper ikke er mistenkt for spionasje i år.
Du kan lese hele rapporten her.
Datakrim
Overraskende nok har PST nå begynt å fokusere på cyberkriminalitet.
Personlig tror jeg ikke dette med cyberkrim er noen stor trussel mot Norge som sådan. Norge har liksom ikke så mye som andre land vil kunne dra nytte av. Men «russiske hackere» kan selvfølgelig brukes som en bortforklaring når politikere og eliter som er kvotert inn i myke stillinger laster ned nettpornovirus.
Les også: Dommer i Oslo tingrett idømt ti måneder fengsel for barneporno
På samme måte er såkalte russiske hackere greit å skylde på når de samme elitene lar seg lure av telefoner fra «Microsoft customer support» i Mumbai.
Også i andre tilfeller kan det være greit å legge skylda på angivelige russiske hackere.
I oktober 2019 hadde noen barn hacket mykpornonettstedet Dagbladet. Dette var en sak politiet tok veldig tungt. Her i Norge er det ikke greit at bloggnettstedene til milliardærer blir hacket. Dette er alvorlig kriminalitet i Norge.
Det rare er at ikke såkalte russiske hackere fikk skylda for dette forholdet også.
I 2021 er det enkelt forklart ekstra risiko for at angivelige russiske hackere får skylda for ting som ganske sikkert bare er selvforskyldte datakrasj og brukerfeil.
Det er i det minste hva jeg tror.
Hva som derimot er et problem er IoT og sårbarheten for såkalte botnets. Kanskje PST tar med dette i vurderingen neste år, dersom noen tipser dem om problemet.
Høyreekstremister
PST er en såkalt IA-bedrift. Dette betyr at PST er en del av det som heter inkluderende arbeidsliv. Noe som er veldig positivt.
Ifølge Overordnet IA-handlingsplan for politietaten (PDF) beskrives følgende delmål for etaten:
a) Tilrettelegge for at medarbeidere med nedsatt funksjonsevne ikke skal
falle ut av arbeidslivet.
b) Åpne opp for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta
i arbeidslivet ved aktivt å tilrettelegge for at denne gruppen ikke diskrimineres i rekrutteringsprosessene i politiet.
c) Åpne opp for at flere får prøvet ut sin funksjonsevne ved å ta inn personer på IA-plasser fra NAV arbeidslivssenter.
I praksis betyr dette at omtrent hva som helst skal kunne ansettes i etaten.
Jeg vet ikke om dette er årsaken til følgende utsagn i trusselvurderingen:
Ytre høyre er en samlebetegnelse for høyreradikale og høyreekstreme ideologier og har to sentrale kjennetegn: For det første ideen om at stat og folk skal være en enhet. Grupper som ikke regnes å tilhøre denne enheten anses som en trussel. For de andre er ytre høyre enten motstandere av demokratiet som styreform, eller så utfordrer de sentrale liberale verdier som demokratiet bygger på.
Det som skiller de høyreekstreme fra de høyreradikale, er deres syn på demokratiet og deres aksept for vold for å skape politisk endring. Høyreekstreme ønsker å avvikle demokratiet og aksepterer vold for å nå politiske mål. Dette gjelder imidlertid ikke for de høyreradikale. Både høyreekstreme og høyreradikale er imidlertid ofte skeptiske til myndighetene, som anses som korrupte.
Her er det ting begynner å skli ut.
For det første er det ikke blind ideologi som får folk til å tvile på myndighetenes evne til å håndtere faktiske problemer. Det er heller ikke ideologi som gjør at folk anser myndighetene som korrupte.
Ting som gjør at folk mister troen på systemet er saker som da en sorenskriver slapp fengsel etter å ha blitt tatt for fyllekjøring med 2,98 i promille.
Videre kan det nevnes ting som nepotisme, politisk kvotering, løgner i mediene, kameraderi og ting som «karrieren» til Aps Marte Gerhardsen. Slike ting svekker folks tiltro til systemet.
Grande-saken kan også nevnes.
Hvis man topper dette med at Norge er et land hvor vanlige folk aldri kan vinne gjennom i «domstolene», at små partier utsettes for heksejakt av «mediene» og at folk tvinges til å finansiere en statlig kontrollert propagandafabrikk som NRK – så er det ikke mye grunnlag igjen for tillit.
Les også: PST angrep lovlig møte. Pågrep mann for å ha «feil» meninger
Å hevde at denne mistilliten grunner i ideologi er som å hevde at sjøfolk er skeptiske til somaliske pirater av religiøse årsaker.
Trusler mot myndighetspersoner
Yrkespolitikere som ingen liker trynet på kan i 2021 oppleve hets, sjikane og trusler.
Egentlig er vel dette en god ting. Men ifølge PST er dette angivelig et problem.
I forbindelse med stortingsvalget 2021 vil politikere bli mer eksponert i offentligheten, og enkeltsaker vil få større plass på dagsordenen. Det forventes derfor en økning i antall trusler under valgkampen.
Mer usikkerhet, langvarig økonomisk nedgang, opplevd tap av individuell frihet og økonomiske og sosiale problemer vil fortsette å inspirere enkelte til myndighetshat og fremsetting av trusler i 2021. Lokalpolitikere og offentlige ansatte forventes også å bli utsatt for trusler i forbindelse med saker knyttet til
Covid-19.Innvandringsspørsmålet har over tid vist seg å være en sak som særlig mobiliserer til trusler mot myndighetspersoner, både fra personer med og uten ideologisk forankring. Spesielt utsatte er myndighetspersoner som oppfattes å være innvandringsliberale, har muslimsk og/eller ikke-europeisk bakgrunn eller som oppleves å bagatellisere de negative konsekvensene av
innvandring.
Kort forklart er det yrkespolitikere som ingen liker.
PST fortsetter:
Hatefulle ytringer mot myndighetspersoner og politikere vil vedvare i 2021. Den store mengden av sjikane, personlig uthenging og trusler mot enkeltpersoner, særlig på sosiale medier, kan innebære store negative belastninger for nåværende og kommende politikere. I ytterste konsekvens kan dette føre til at enkelte avstår fra å være politisk aktive, at de passiviseres eller påvirkes til å ta beslutninger de ellers ikke ville tatt. Dette er en trussel mot demokratiet.
Javel, og hva så?
Inkompetente, grådige og egoistiske yrkespolitikere som vil godhetsposere og sikre seg toppstillinger etter endt politikerkarriere vil alltid være den største trusselen mot demokratiet.
Samtidig henlegger det korrupte politiet i Norge voldssaker mot politikere fra utfordrende småpartier.
Les også: Oslo: Vold mot politiker hysjes ned av norske medier
Slike hendelser bryr ikke politiet seg noe om. Men hvis noen sier et stygt ord til regimets «godkjente» politikere, da settes himmel og jord i bevegelse.
Det er et temmelig spesielt politisk klima i Norge. Det er det.
Politisk pludring
I korte trekk kan trusselvurderingen oppsummeres i følgende punkter:
- Russiske hackere er slemme.
- Islamister er slemme.
- Hvite mennesker er også slemme, men ikke fullt så slemme som islamister.
- Folk som kritiserer Covid 19-tiltakene er slemme.
- Antifa er snille, selv om de angriper politiet.
- Yrkespolitikere som ingen liker er snille.
- PST er kjempebra.
- Demokrati er kjempebra.
I essens kunne de bare ha publisert disse kulepunktene, og spart masse penger på skriving av en lang, tørr og repetitiv rapport. Men det handler vel om å skape et slags profesjonelt image. Tross alt er dette Norge.
Hele rapporten er det som bør kalles politisk pludring. De klør eliter og tvilsomme akademikere på ryggen, mens de marginaliserer borgere som av ulike årsaker er bekymret for fremtiden.
Det er noe veldig særnorsk over det hele. Noe som reflekterer den nisseland-mentaliteten som preger Norge.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion