PST vil ha lettere tilgang til info fra helsevesenet

At en statlig etat vil ha mer byråkrati burde ikke komme som noen overraskelse på noen. Mer papir i maskineriet betyr mer penger.

Kopipapir. Størrelse A4. Bleket. Miljømerket. God absorberingsevne for toner og skriverblekk. Gramvekt på 80. Kommer i kartonger med 5 pakker à 500 ark.

Denne type kopipapir er drivstoffet for alle offentlige etater i Norge. Det får papirmølla til å gå rundt.

Bruksområdene er mange. Papirarkene kan stables, heftes, brettes, stiftes, hulles, puttes i permer, legges i mapper, stokkes om, skribles på, mates i kopimaskiner, plasseres i arkivskap, legges oppå bord, signeres og søles kaffe på. I tillegg er papiret godt egnet til å bare ligge og slenge ved siden av en datamaskin eller noe. Kun fantasien setter grenser.

Nå vil Den sentrale enheten i PST ha mer papir. Mye mer. Helst fra helsevesenet, for der finnes det masse gammelt kopipapir liggende. Nok papir til å holde den statlige papirmølla gående i mange år fremover.

NTB:

Fordi mange ekstremister har psykiske lidelser, må helsevesenet lettere kunne dele informasjon med politiet, mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– I samarbeidet med helsetjenestene erfarer PST at helsetjenestenes mulighet til å utlevere opplysninger ofte hindres av taushetsplikten. PST mener det er behov for å avklare grensen mellom helsetjenestenes taushetsplikt og hensynet til politiets og PSTs behov for helseopplysninger for å verne viktige samfunnsinteresser, heter det i rapporten.

Rapporten gjentar dermed et poeng som også ble ytret fra PST-sjef Roger Berg i etterkant av skytingen i Oslo 25. juni.

Sammendraget begrunner dette med at «Psykiske lidelser heller ikke er en direkte risikofaktor for radikalisering, men kan over tid ha en indirekte og forsterkende effekt sett opp mot det totale bildet av sårbarhetsfaktorer en person kan ha.».

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttrykte på pressekonferansen at hun og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil vurdere om det er behov for endring i taushetsreglene.

Nøyaktig hvordan alt dette papiret skal holde den nye politiske venstresiden trygge fra sinte folk som misliker dem, er uklart.

Kanskje PST planlegger å stable papiret på paller og lage en beskyttende vegg av kopipapir, som skal holde ekstremistene ute? Eller kanskje de planlegger å bruke katapulter til å slenge bokser med kopipapir på terroristene?

Det er vanskelig å si.

Utover det å «dokumentere» at en person feiler noe, har disse papirene trolig liten verdi for andre enn behandlere. Årsaken er at det ikke finnes hjemler for å gjøre inngrep overfor mennesker bare fordi de har (eller har hatt) en lidelse. Eksempelvis kan ikke PST iverksette avlytting av alle med autisme eller ADHD, bare fordi disse kan ha meninger som den nye venstresiden ikke liker.

Slike inngrep krever skjellig grunn til å mistenke alvorlige straffbare forhold, og da uavhengig av om personen(e) feiler noe eller ikke.

Det er med andre ord ikke nok for PST å vise til at «Silje» som jobber på bakeriet, og kanskje er litt rasistisk på nett, har ADHD og derfor bør avlyttes. Eller at «Ali» nede på kababsjappa har autisme, og som kanskje er litt i overkant muslimsk, derfor må spanes på 24/7.

Dermed vil denne informasjonen om hva disse personene feiler kun være et taktisk blindspor. Det er tilleggsinformasjon som kun er, eller kan være, relevant i forbindelse med eventuelle straffesaker av et visst omfang.

Informasjon som er taktisk mer verdifull i forbindelse med ekstremisme og vold er omstendigheter. Er det venstreekstremister som spraylakkerer bilen til «Silje», sprer løgner om henne eller prøver å ta fra henne jobben? Eller er det anti-islamister som sprayer forsvarsspray på «Ali» når han går fra jobb? Omstendigheter som kan få hvem som helst til å klikke. Slike ting er mer relevant.

I alle tilfeller vil det være mer taktisk fornuftig å gjøre noe med årsakene, før resultatene melder seg, og «Silje» svinger kjevlet eller «Ali» lager kebab av noen. For å si det litt banalt.

Jeg tror det er mulig å komme overraskende langt med den aller enkleste formen for politiarbeid, som å si «du hei, slutt med det der». Helt enkle ting, som å hindre at den nye venstresiden slår ned folk på gata, eller hindre at venstrevridde pedoer i Oslo-skolen utsetter muslimske barn for radikal kjønnsideologi.

Slike ting er forståelig nok ganske upopulært, og det er forståelig at folk blir sure.

Les også: Vold mot politiker hysjes ned av norske medier

Dessverre fremstår det som om aktører som C-Rex, PST og til dels politiet ikke har forutsetninger til å vurdere forhold som årsak og virkning på en tilstrekkelig nøktern måte. I stedet ender man opp med overkomplisert sirkelforskning, hvor de henviser til hverandre i ring, og fokuserer mer på grafer og tall enn overkommelige løsninger på et definert problem.

Selvfølgelig har ikke jeg alle svarene, men jeg er rimelig sikker på at eksternalisering av alle problemer ikke er veien å gå. Det er ikke alltid «de andre», de utenfor, «Silje» og «Ali», som er problemet. I mange tilfeller er det mest trolig etablerte strukturer eller aktører i storsamfunnet som er det underliggende problemet – og det er der man bør starte.

At PST vil ha mer papirer til arkivene sine er sikkert godt ment, og det må de gjerne få, men noen løsning på konfliktlinjer i samfunnet er det neppe.


Del innhold: