Resett-forliset har en enkel forklaring

Lørdag avslører VG store interne problemer i nettavisen Resett. Her kommer en mulig årsaksforklaring.

Hvis du skal lansere en kommersiell publikasjon trenger du en plan. Aller først må du avgjøre hvilket publikum du vil nå ut til, og hvorfor.

Er det lokalbefolkningen i en kommune du vil nå ut til, er det en interessegruppe eller noe annet som er målgruppen din? Dette er viktig å ha klart allerede før oppstart.

Skal du selge abonnementer må målgruppen din ha kjøpekraft nok til å betale for innholdet. Dette er ikke bare helt grunnleggende medieøkonomi, men det gjelder også alle andre bransjer hvor man selger et produkt. Tilbud, etterspørsel og betalingsvilje er forhold som må samsvare.

Typisk er det lurt å sikte seg inn på et publikum som har et normalt aktivitetsnivå, fordi disse som regel har jobb og penger. Fotball, mote, mat og sosialporno selger som regel alltid bra. Det samme gjelder også motor, friluftsliv og reiseliv.

Når du har dette fundamentet klart, og du leverer et bra kvalitetsprodukt som folk vil ha, kan du begynne å tenke på andre ting. Da kan du legge til eventuell venstreradikal ideologi, feminisme, islamkritikk, religion eller den propagandaen du måtte ønske – som et tillegg.

Norske Amedia er gode på dette. De har et solid fundament med aktualitetsstoff og nyheter av høy kvalitet, og så lurer de inn Arbeiderpartiets og venstresidens ideologi sammen med dette.

Ideologien er på en måte pillen som er gjemt i kattematen.

Slik unngår Amedia også å bryte Redaktørplakaten.

Amerikanske Fox News og CNBC har også forstått dette. De leverer innhold av høy produksjonskvalitet, og lurer inn de mer politiske og ideologiske tingene midt inni.

Norske Resett bommet kraftig på dette. I stedet for å bygge opp et solid fundament med et produkt som hele Norge ville kjøpe, siktet de seg inn på feil publikum allerede fra starten.

Mennesker på 55+ med smale interesser som islam og Israel er ikke en stor gruppe mediebrukere. Ikke har de særlig kjøpekraft heller, fordi mange er trygdet og pensjonert. De som er villige til å betale vil trolig heller abonnere på Document, som er en mer etablert aktør innenfor interesseområdet.

På motsatt side av skalaen finner vi også Filter Nyheter, som går på stumpene fordi publikumet de har siktet seg inn på er for smalt. Folk som bryr seg om antirasisme og høyreekstremisme er ikke så veldig mange, relativt sett, og de venstreradikale miljøene har som regel ikke god kjøpekraft.

Folk flest, som har et normalt aktivitetsnivå, jobb og kjøpekraft, bryr seg for det meste om helt andre ting enn islam, Israel og slemme nynazister som henger opp klistremerker.

Kulturkrig selger ikke. Skal det få noe spredning må det derfor lures inn mellom annet og langt mer salgbart stoff. Slikt stoff er dyrt å lage, og det krever profesjonelle innholdsprodusenter.

Når krybben er tom, bites hestene – og når butikken går dårlig oppstår det interne stridigheter. Det er slik verden fungerer.


Del innhold: