Mangemillionær Bjørnar Moxnes fortsetter å illudere i rollen som arbeidernes og underklassens skytshelgen. At folk lar seg lure er helt utrolig.
På et tidspunkt (diskutabelt når) tenkte noen at mennesker er såpass grådige og selvsentrerte rasshøl at man like gjerne kunne lage et system basert rundt dette. Kort tid etterpå var kapitalismen et faktum.
Etter dette gikk det stort sett bare nedover. Indistrialisering, overforbruk, matierialisme, endeløse kriger, hele kontinenter i hungersnød, nedhugging av regnskog, hav fulle av mikroplast, avskoging, industrielt landbruk og en irreversibel klimakrise. Bare for å nevne noe.
Kapitalismen som skapte denne elendigheten, skapte samtidig grunnlaget for den vestlige middelklassen. Også her i Norge. Med denne middelklassen og dens materielle velstand kom også en falsk og konstruert «sosialisme». Ut fra denne falske sosialismen har partier som Rødt oppstått. De rike barna ville leke revolusjonære, med bilde av Che Guevara på t-skjorta og Rosa Luxemburg på veggen hjemme i studioleilighetene sine.
Protester mot kapitalisme med iPhone i hånda og skrikedemonstrasjoner mot «rasisme» ble dette miljøets varemerke. Samtidig ble de løftet inn, opp og frem i systemet. Statlig forvaltning, akademia, medier og kommunale avdelinger har blitt lekeplassen deres.
Av og til kan de observeres når de leker levende rollespill (LARPing) som arbeidere og slitere. Ofte kler de seg ut som arbeidere fra 1930-tallet, med beksømsko og tidsriktige ullklær. De fleste har i realiteten aldri jobbet en dag i sitt liv. Her i Trondheim henger de typisk oppe på NTNU på Dragvoll, slik de henger på Blindern ved Universitetet i Oslo.
Folk som faktisk gjør de harde jobbene i samfunnet ler gjerne av sånne kostymefreaks når de kommer utkledd som sovjetiske revolusjonsledere, for å dele ut flyers og snakke om «oss arbeidera» og «arbeiderklassa».
Det er i grunn fantastisk morsomt å se dem stresse rundt i Lenin-kostymene sine.
Les også: Hvordan kle deg som en ekte kommunist
Til alt overmål prøver miljøet å presentere seg selv som «mot makta». En greie som de har utformet prinsipprogammet sitt rundt. Torsdag fremmer partileder Bjørnar Moxnes disse påstandene i Aftenposten.
Partiet har ingen tro på en strategi der tanken er at kapitalismen kan omdannes til sosialisme gjennom gradvise reformer fra regjeringskontorene.
«Denne regjeringsstrategien er også kalt ministersosialisme. Som et revolusjonært sosialistisk parti er det ikke Rødts oppgave å administrere kapitalismen i regjeringsposisjon», sies det.
Det pekes på at sosialistiske partier med en slik strategi har endt opp som systemlojale. De har ifølge Rødt «forlatt målet om sosialisme når de har fått makt.»
Rødt vil heller mobilisere folkelige krefter nedenfra. Partiet mener slik motkraft er nødvendig for å få til «antikapitalistiske reformer», avskaffe kapitalismen og erstatte det med et sosialistisk folkestyre.»
Du er liksom skikkelig «mot makta» når du er styrtrik, har klippekort i maktmediene og alle tilhengerne dine løftes opp i prestisjetunge tøysejobber av et samfunn som syr puter under armene på dem.
Hahaha.
Jeg gir meg ende over.
Partier og organisasjoner som faktisk går «mot makta» møter ikke akkurat velvilje hos etablissementet. Se bare på tidligere AKP (m-l) som ble overvåket av det som den gangen het Politiets overvåkningstjeneste (POT). I dag opplever grupper som Tjen Folket og Den nordiske motstandsbevegelsen det samme. Også partier som Demokratene og det som inntil nylig het Selvstendighetspartiet har blitt, og blir, utsatt for kartlegging og overvåkning av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Systemgodkjente aktører som Rødt opplever selvfølgelig ikke sånne ting. De er kjøpt og betalt. De er til for at sosietetens barn kan sitte i sandkassa og klappe sølekaker med lekespader av gull.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion