Det fine med demokratiet i Norge er at det er så forutsigbart. Uansett hva folk stemmer på, ender de alltid opp med den samme gjengen yrkespolitikere på Stortinget.
Å ende opp med den samme gjengen, uansett hva du stemmer på, er selve kjernen i demokratiet. Dette gjør demokratiet veldig demokratisk.
Det er også dette som er betydningen når de bruker begrepet «demokratiet vårt», fordi det er deres demokrati, ikke mitt og ditt.
Bare tenk på hvor fryktelig det hadde vært dersom en annen gjeng kunne velges inn på Stortinget. Da hadde vi måttet lære oss mange nye navn. Sånt er det ingen som har tid til.
Dermed er det bedre med en gradvis utskifting av klientellet på Stortinget over tid, slik at når yrkespolitikerne går av med pensjon etter en lang yrkeskarriere, kommer nye inkompetente broilere inn for å fylle plassen deres i den samme gjengen. På dette viset unngår vi at det kommer inn for dyktige ledere. Noe sånt hadde vært problematisk. Det ville hevet standarden for mye.
Tenk bare om det hadde kommet inn jusseksperter i justisdepartementet og som justisminister, generaler og offiserer i forsvarsdepartementet og som forsvarsminister, erfarne leger i helsedepartementet og som helseminister, eller finanseksperter i finansdepartementet og et finansgeni som finansminister. Kompetansen ville blitt for høy, og avstanden til velgerne hadde blitt for stor.
Noe sånt ville vært katastrofalt for demokratiet deres.
Da er det bedre med noen følelsesstyrte idioter som utformer et nasjonalbudsjett etter hva de føler er viktigst – som bistand, myr og laks – i stedet for å redusere prisene på drivstoff og strøm, eller å bygge opp beredskap.
I politikken er problemer til for å dyrkes og kultiveres, ikke for å løses. Hadde problemene blitt løst, ville yrkespolitikerne blitt arbeidsledige.
Senker ikke drivstoffavgiftene
I Politisk kvarter på NRK tirsdag morgen bekrefter Sps medlem av finanskomiteen, Geir Pollestad, at det ikke vil kuttes i drivstoffavgiftene, til tross for at Norge for øyeblikket har verdens nest høyeste drivstoffpriser. Mange plasser på Østlandet må man om dagen ut med over 27 kroner for en liter med drivstoff.
Før valget i fjor høst var drivstoff noe Sps politikere ved gjentatte anledninger dro frem. Parlamentarisk leder i partiet, Marit Arnstad sa blant annet at Sp ikke kunne sitte i en regjering der drivstoffavgiftene økte slik at literprisen ble på over 20 kroner.
Demokratiet blir ikke stort mer demokratisk enn dette.
I stedet for å kutte prisene på drivstoff og strøm, velger de å heller gi 2,5 milliarder kroner til bistand. Noe som i praksis innebærer å finansiere en meningsløs krig i Europa, og finansiere luksusbåter til toppledelsen i bistandsorganisasjoner.
Norske pensjonister får selvfølgelig ingenting.
Med å satse på bistand, laks og myr i stedet for å tenke på befolkningen, understreker yrkespolitikerne at de er gode og anstendige mennesker. Uanstendige mennesker ville derimot latt være å finansiere kriger og bistandsmilliardærer, og kanskje heller fikset problemer innenriks. Sånt går ikke an. Derfor er det så fint at vi har den samme gjengen som alltid redder dagen, i anstendighetens navn, selvfølgelig.
Selv kan jeg knapt vente til neste valg, hvor jeg kan putte papirlappen i urnen og få noen andre fra den samme gjengen i regjering. Neste gang må det bare bli bra.