I løpet av mandagen har Didrik Søderlind hengt seg opp i at jeg deler noen bilder av Antifa her på nettsiden. Søderlind prøver seg blant annet på guilt by association.
Men det er likevel noe jeg virkelig lurer på med Didriks åpenbart følelsesstyrte resonnement.
Fyren anklager meg for å ikke ha tatt tilstrekkelig avstand fra den skjebnesvangre hendelsen i Oslo, den 22. juli 2011.
Det stemmer for så vidt at jeg aldri har valgt side i den saken. At saken ikke er noe jeg vil ta i med en seks fot lang pinne.
Didrik er altså misfornøyd, fordi jeg ikke velger side.
Jeg har til nå ikke hatt mulighet til å velge noens side i saken. Verken den ene, eller den andre. Verken fra eller til.
Årsaken til dette er enkel. Jeg står overfor to umulige logiske valg.
A: En gjeng skrullinger som hater meg, og helst så at jeg ble drept fordi jeg har «feil» kunnskaper og erfaringer.
B: En nutcase i hjemmelaget uniform, som uten å nøle hadde drept meg, dersom jeg var på feil sted til feil tid.
Naturlig nok velger jeg ingen av disse. Verken A eller B. Jeg har ingen mulighet til å ta verken den ene eller den andres parti.
Det er som å velge mellom curacit og cyanid. Mellom pest og kolera.
Ingen av delene er noe jeg uten videre kan eller vil velge.
Så jeg har til nå latt være å velge.
Jeg har sett på argumentene til begge sidene i saken. Jeg har videre prøvd å resonnere med å være «djevelens advokat» for begge. Noe som gjør at jeg må velge å bare forkaste hele problemet.
Så fortell meg, Didrik Søderlind, hvordan du kan klandre meg for å ikke velge en part. Forklar gjerne hvordan jeg kan velge en part.
Vær nå gjerne litt behjelpelig, i stedet for å være så anklagende.
Forklar meg gjerne hvorfor, eller hvordan, jeg skal kunne velge noen av dem.
Rasist, nazist, fascist
Selv om jeg aldri har vært medlem av noen organisasjon, eller bekjent meg til noen ideologi, så mener Human-Etisk Forbund at jeg er «rasist, nazist og fascist».
Det får jeg bare tåle. Tross alt er jeg overbevist om at de er en sekt. Noe jeg har gitt uttrykk for gjentatte ganger.
Men jeg må innrømme at forbundet er lite veivisende. Selv til sekt å være.
Til og med sammenlignbare sekter som Ku Klux Klan, som også tilbyr medlemmene pseudo-kristne ritualer, evner å vinne folk over med bruk av en viss «logikk».
Men de pseudo-kristne ritualene til Human-Etisk Forbund og Ku Klux Klan er ikke tilstrekkelige for å overbevise meg om noe som helst.
Jeg trenger brutal og iskald rasjonalitet. Gyldige resonnementer. Logikk.
Human-Etisk Forbund mangler riktig nok ikke patos i sin iver etter å fordømme oss «syndere». Men de mangler tilsynelatende fullstendig logos.
Og tillat meg å komme dere i forkjøpet: Ja, jeg mangler trolig etos. Men det er fordi jeg vurderer saken ut ifra mine egeninteresser som individ.
Uansett, så vil jeg trolig aldri få en god forklaring fra disse fanatikerne. Noe sånt kan jeg etterlyse til jeg blir både blå og grønn. Det vil aldri komme. Fordi de ganske enkelt ikke kan.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion