Siste: Finansiell sensur kan ha nådd Norge

Mandag melder nettavisen Resett at Selvstendighetspartiet (ShP) er nektet å opprette en bankkonto i Sparebank 1 SR-bank. Hendelsen har vakt spekulasjoner om politiske motiver.

Slike hendelser bør ikke komme som noen overraskelse. Finansiell sensur har i løpet av de siste årene blitt relativt vanlig.

Nå den 27. januar kan Resett melde at Selvstendighetspartiet blir nektet å opprette bankkonto.

Hendelsen har vakt sterke mistanker om politiske motiver fra Sparebank 1 SR-bank.

Ikke uten grunn.

Mandag 20. januar kunne den tyske avisen Die Tagestimme formidle at den Østerrikske aktivisten Martin Sellner skal ha fått en rekke private bankkontoer stengt ned. Samt blitt nektet å opprette bankkontoer i østerrikske og tyske banker.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters ble også varslernettstedet WikiLeaks rammet av en finansiell blokade i 2011. Blokaden mot WikiLeaks ble iverksatt som et resultat av uoffisielt press fra myndigheter.

Dette til tross for at WikiLeaks ikke var mistenkt eller siktet for noen lovbrudd i USA på daværende tidspunkt.

Vi lever nå i en tid hvor perverse kulturmarxister også driver med likskjending av meningsmotstandere. Noe de nylig gjorde i Franco-saken i Spania.

Finansiell sensur blir nå en selvfølge man bør regne med.

En betenkelig affære

Hele opptrinnet er preget av en unnvikende og nedlatende holdning fra Sparebank 1 SR-bank sin side.

Noe som er vanlig når papirflyttere og blyantkvessere skal demonstrere besluttsomhet og makt.

Avisen Resett skriver:

Det innvandringskritiske partiet Selvstendighetspartiet (Shp) nektes å åpne en bankkonto i Sparebank 1 SR-bank.

Tillitsvalgte i partiet har oversendt partiets e-postkorrespondanse med banken til Resett. Det fremgår av korrespondansen at banken «på bakgrunn av en totalvurdering» ikke ønsker «å ta dette kundeforholdet».

Det vil si at de ikke ønsker å la Shp få en konto hos dem.

Dette lukter av tvilsomme årsaker lang vei. Men det kommer mer.

Resett fortsetter:

Når Shp ber om en ny vurdering, får de til svar at banken ikke finner grunnlag for endring av sin konklusjon, som de heller ikke begrunner noe sted. Banken peker også på at partiet er kunde i en annen bank.

Banken skal ikke ha vist til noen lovhjemmel for avslaget.

Finansavtalelovens § 14 er derimot meget klar:

  1. Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår.
  2. Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Underretningen om avslag skal inneholde opplysning om utenrettslige tvisteløsningsordninger.

Selvfølgelig har ikke Sparebank 1 SR-bank greid å oppfylle noe av dette.

Norsk lov får plutselig betydning likevel, når konserndirektør Thor Christian Haugland får spørsmål fra Resett om hva i all verden de holder på med.

Resett skriver:

Konserndirektør i Sparebank 1 SR-bank, Thor Christian Haugland, sier til Resett at de ikke kan kommentere saken.

– Det er i strid med loven å kommentere kundeforhold, slår han fast.

Det hele fremstår som veldig shady, og svært lite troverdig.

Fakta om klageadgang
  • Hvis en bank nekter deg å opprette en konto, så er dette som hovedregel ikke lov.
  • Du kan da klage saken inn til Finansklagenemda.
  • Videre bør du alltid varsle Finanstilsynet om slike hendelser.
  • Klager til Finansklagenemda og varsel til Finanstilsynet gjøres enkelt og greit fra deres nettsider.

Sensur og atter sensur

Politiske partier, organisasjoner og enkeltmennesker er som regel svært avhengige av finansielle tjenester. Med å nekte disse finansielle tjenester, kan man effektivt strupe meninger og ytringer som ikke er ønskelige.

Akroma.no er kjent med at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har overvåket Selvstendighetspartiet i minst ett år. I hovedsak på grunn av rapporter og uttalelser fra forskere ved HL-senteret. Men også på grunn av at partiet kan være målskive for venstreekstrem vold og terrorisme.

PST har videre gått ut med veiledning til en rekke offentlige institusjoner, for hvordan disse skal håndtere såkalte høyreekstreme organisasjoner og grupper i Norge.

Hvorvidt dette kan ha innvirkning på avgjørelsen til Sparebank 1 SR-bank, om å nekte det politiske partiet en bankkonto, er uklart. Men det er helt klart en mulighet.

Det triste med slik virksomhet er at PST (og andre) åpenbart ikke er tilstrekkelig kjent med at offentlige institusjoner og organer, som mottar slike henvendelser om navngitte personer og grupper, er pålagt å gi innsyn i korrepondansen.

Dette blant annet med hjemmel i forvaltningsloven § 13 b.

En helt klart svært plagsom paragraf. Som må ha stukket kjepper i hjulene for mang en selverklært luring, subbende rundt i statens iskalde korridorer.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


 

Del innhold: