Søndag melder avisen Resett at de avslutter samarbeidet med skribent Erling Marthinsen. Årsaken er tilsynelatende en moralsk panikk hos redaktør Helge Lurås.
Redaktør Helge Lurås i Resett er en person jeg respekterer. Misforstå meg rett. Han har relativt gode analytiske evner. Men jeg mener at Lurås kan ha en litt lei tendens til panikk.
Søndag kommer denne panikken frem i en pressemelding fra avisen Resett, hvor de opplyser at de avslutter samarbeidet med skribent Erling Marthinsen.
Årsaken er at Marthinsen skal ha byttet profilbilde på sin egen private Facebook-profil til en tempelridder, og det på selveste 22. juli.
Bildet det er snakk om er fra coveret til en kommersiell historisk dramafilm som heter Knight’s Templar, fra 2012.
Bildet det er snakk om har dermed ingen tilknytning til verken politikk, ekstremisme eller tvilsomme organisasjoner.
Resett skriver:
Pressemelding: Resett og Erling Marthinsen avslutter samarbeidet
Den 1. august ble jeg klar over at en av Resetts faste bidragsytere, Erling Marthinsen, hadde lagt ut et bilde av en Knights Templar på sin Facebook-profil den 22. juli.
Erling er historisk interessert og fortalte meg at han byttet bildet fra Napoleon til Knights Templar fordi han nettopp hadde lest ferdig en bok om den katolske munkeordenen. Det var ikke bevisst fra hans side at bildet ble endret nettopp 22. juli, sa han.
Teksten fortsetter:
Anders Behring Breivik forestilte seg som en «tempelridder» i opptakten til terroraksjonen 22. juli, noe som kom fram i hans såkalte manifest.
Jeg kjenner Erling og vil gjerne tro ham på at det hele var en tilfeldighet. Men tvilen vil bestå hos mange, og det er svært viktig for Resett å ta fullstendig avstand Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister.
For å rydde enhver tvil av veien om hvordan Resett stiller seg til 22. juli, har jeg etter samtale med Erling Marthinsen kommet frem til at vi avslutter samarbeidet med umiddelbar effekt.
Lurås avslutter med følgende:
Vi beklager til våre lesere og bidragsytere at denne situasjonen har oppstått.
Moralsk panikk
Datoen 22. juli er ansett som en spesiell dato etter at nordmannen Anders Behring Breivik drepte 77 personer nede på Østlandet den 22. juli 2011.
Blant annet gikk Breivik til angrep på en leir for organisasjonen Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) hvor 69 personer mistet livet i angrepet.
Dette er hendelser som helt klart var en dyp tragedie for alle berørte, og som på alle måter burde vært unngått. Ingen kan betvile det.
Naturlig nok er det sterke følelser i sving rundt denne datoen. Følelser som kan indusere moralske panikker, sviktende dømmekraft, frykt og fortvilelse.
Situasjoner som at Marthinsen endrer profilbildet sitt til en tempelridder på 22. juli kan i verste fall resultere i at Resett blir gjenstand for hets og negative kommentarer, kanskje fra Arbeiderpartiets eget propagandaapparat Amedia og den type ting.
Resett kan også oppleve negative kommentarer fra Twitter-venstre, som er en sentral og avgjørende politisk institusjon i Norge.
Det sterkt venstrevridde bransjenettstedet Medier24 og venstrevridde TV2 har allerede omtalt saken om Resett og Erling Marthinsen. Både Medier24 og TV2 hevder også feilaktig at bildet det er snakk om er knyttet til ekstremisme, og ikke bare er et filmcover.
TV2 skriver søndag:
Bildet viser en ridder av «knights templar». Det er samme gruppe som Breivik hardnakket påsto at han var en del av i forbindelse med terrorangrepet den 22.juli.
Breivik har påstått at dette var en gruppe som han var kommandør av. I avhør har han fortalt at gruppen hadde andre terrorceller klare til angrep.
At bildet bare er et filmcover til en kjent historisk dramafilm ville selvfølgelig ha punktert hele saken. Men å bli konfrontert av Medier24 og TV2 på søndagen var åpenbart nok til at Resett-redaktør Helge Lurås bøyde av for presset.
Hadde jeg vært Lurås ville jeg heller publisert en filmanmeldelse av den aktuelle dramafilmen. Men nå er jeg trolig litt mer umedgjørlig enn hva Lurås er.
Man skal riktig nok innrømme sine feil, men ikke innta en forsvarsposisjon på grunn av feilaktigheter og følerier.
Resett som plattform
Avisen Resett har på mange måter markert seg som til dels ideologisk forvirret. Noe de har blitt kritisert for. Kanskje særlig har Resett et litt lite bevisst syn på hva som er ekstremt, og hva som er «innafor».
Blant annet omtaler de ikke Arbeiderpartiet som ekstremister, til tross for at Arbeiderpartiet sto bak massedrap på rundt 25.000 mennesker i Libya våren 2011.
Hendelser som Arbeiderpartiet i ettertid, ifølge Klassekampen, omtalte som «god trening for norske styrker».
Klassekampen skrev i 2014:
I møte med svensk partikollega begrunnet Jens Stoltenberg Libya-bombingen med at krigen var «utmerket trening for det norske luftvåpenet». Sentrale svenske sosialdemokrater skal ha blitt dypt provosert.
Og fortsetter:
Det er tidligere kjent at daværende statsminister Jens Stoltenberg var den viktigste pådriveren da Norge gikk til krig mot Libya i 2011.
Videre heter det i Klassekampen:
Norge gikk tungt inn i alliansen som grep inn i Libya, og slapp i løpet av krigen 567 bomber, den største norske krigsinnsatsen siden andre verdenskrig.
Og merk følgende:
12. mai tok den ferske partilederen kontakt med Stoltenberg for å høre hans meninger om krigen mot Gaddafi, og skal ha blitt møtt med et svar som sjokkerte ham:
Stoltenberg svarte at det norske flyvåpenet hadde sluppet to bomber i hele sin historie. I Libya hadde norske fly allerede sluppet over 300 bomber. Operasjonen var «utmerket trening» for det norske forsvaret.
Enhver som observerer dette sakskomplekset fra utsiden vil naturlig nok betrakte slike massedrap som ekstremistiske. Men det er likevel ikke «innafor» i norsk diskurs å omtale Arbeiderpartiet som ekstremister. Til tross for at Arbeiderpartiet er ekstremister i både deskriptiv og normativ forstand.
Men Erling Marthinsen stakkar, han er visst en ekstremist fordi han bytter profilbildet sitt til et filmcover med en tempelridder rundt 22. juli.
Forstå tankegangen bak dette den som kan. Jeg har gitt opp dette for lengst.
Marthinsen som martyr
Når skribent Erling Marthinsen blir sensurert av Resett, og med dette det tilhørende Ytringsfrihetsforbundet (YTF), høres lyden av et korthus som raser sammen.
Kanskje stikker ikke engasjementet og overbevisningen bak Resett og YTF så dypt som først antatt? Det er en mulig forklaring.
Og hvis vi nå virkelig skal vandre inn i de konspirasjonsteoretiske skoger her, så kan det være at Marthinsen ikke har tilstrekkelig lojalitet til Israel og motivene til de sionistiske NGO-ene i Europa. Kanskje er det noen i bakgrunnen som har funnet ut at Marthinsen er en litt for fristilt skribent til å kunne tjene en mer overordnet sak.
Dette er selvfølgelig bare løse spekulasjoner, som jeg aller helst ikke bør dvele for mye ved her. Men det er rom for slike spekulasjoner.
Og Marthinsen, han kommer ut av dette som en slags martyr. Med nye erfaringer og en fremdels like skarp penn.
Mer åpenhet, mer demokrati
Jeg tror for øvrig at det er på høy tid med en virkelig fri publikasjon i Norge.
En publikasjon litt som amerikanske The Unz Review. Hvor de fleste kan slippe til med det aller meste, bare det er saklig og godt skrevet.
En publikasjon som fortrinnsvis er redigert av noen som er rigid og gal nok til å ikke bøye av for press, følerier og hysteri.
Fordi virkelig frihet forutsetter en akkurat riktig mengde galskap.
Hvis man er for konform, for nevrotisk, vil man aldri riktig være helt fri. Dette gjelder alle aspekter av livet. Det gjelder for personlig frihet så vel som tanke-, menings- og ytringsfrihet.
Man må være tilstrekkelig gæærn.
Det eneste Helge Lurås og Resett oppnår med å støte fra seg Marthinsen for en slik ikke-sak, er å befeste en strengt tatt ønskelig frykt i befolkningen.
Resett befester og rettferdiggjør med dette en dypt irrasjonell frykt for å støte følelsesstyrte tyranner. Det er å feste lenker på folks tanker, og på den offentlige diskursen. Det er å spre frykt. Frykt for å mene noe, frykt for å ytre seg og frykt for å være «utafor».
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion