Så langt er 212 mennesker drept i opptøyene i Sør-Afrika. Provinsene som er rammet er KwaZulu-Natal, med byen Durban, og Gauteng, som inkluderer Johannesburg. Opptøyene skjer fordi Jacob Zuma ble idømt fengselsstraff for korrupsjon, og saken innebefatter utstrakt plyndring. 25 000 soldater er utplassert for å få kontroll på situasjonen.
Opptøyene er bare del av en større krise. Sør-Afrika lider under store økonomiske problemer, og har enorme utfordringer med kriminalitet, inkludert en skyhøy drapsrate og ekstrem vold. Sør-Afrika er beskrevet som voldtektshovedstaten i verden. Landet er preget av angrep på hvite farmere, til dels omfavnet av det politiske lederskapet og den samme Jacob Zuma.
Det kan legges til at i snitt 46 gårder angripes hver eneste måned.
Multikultur fungerer ingen steder
Det ble ingen regnbuenasjon etter Apartheid. Afrika er nok spesielt voldelig anlagt, det er sant, men kjensgjerningen er at multikultur ikke fungerer. Det er en grunn til at verden er inndelt i nasjoner og folkeslag. Ikke fordi noen har vært slemme eller sinnssyke, men fordi hver befolkningsgruppe har ulike evner, anlegg og tilbøyeligheter. Hver nasjon som omfavner multikultur opplever tilsvarende oppløsning, og den striden som skjer når ulike grupper konkurrerer om samme område. Dette er en lavintensitetskrigføring som inkluderer overfall og voldtekt.
Det som skjer i Sør-Afrika, vil altså skje over hele vesten. Vi er bare et stykke etter. Apartheid var nok en dårlig idé, fordi det bare var en halvveis løsning. Befolkningene burde fått hvert sitt landområde. Såkalt rasisme er en ikke-faktor når befolkningen er etnisk homogen.
I tillegg til å unngå den ekstreme volden, vil man slippe å finansiere grupper som ikke er rustet til å greie seg i et samfunn laget av noen andre, eller måtte forholde seg til en annen gruppes subversjon. Hver befolkningsgruppe er tilpasset visse miljøer og naturbetingelser, og vil alltid være underlegne når satt i et miljø laget av en annen gruppe. Med et etnisk homogent land vil man kunne fremdyrke sin kultur og sin væremåte, uten å måtte være redd for å tråkke noen på tærne.
Hva da hvis du tilhører en minoritet (i og for seg selv en forferdelig situasjon) og kanskje er objektivt sett dårligere stilt i spørsmål som IQ eller sosial organisering? Dette er situasjonen for mange afrikanere spesielt, men også hver eneste gruppe i vesten. Vårt samfunn er bygget opp av oss, for oss, derfor er det vi som fungerer optimalt her, mens alle andre må av nødvendighet fungere mindre optimalt.
I Japan ville jeg likeledes alltid vært mindre vellykket som japaner enn japanerne selv. Resultatet for de såkalte minoritetene (på verdensbasis er de i massivt flertall, likevel skal de kreve vårt lille land) er ikke at de hater seg selv. Det kan de ikke. Det er like psykologisk umulig for dem som det er for oss (vi kjøper oss fri fra vår dårlige samvittighet med selvskadende virksomhet). Vi kan i noen tilfeller si at de såkalte minoritetene er et onde, fordi de ofte ikke er tilpasningsdyktige. Alle som føler seg mindreverdige, hevner seg, og minoriteter kommer alltid til å være underlegne så lenge de befinner seg i ulike samfunn som bærer andre gruppers kvaliteter.
Siden de ikke har overmakten ennå, hevner de seg ved å angripe oss indirekte. Det betyr hele vår kultur og samfunnsorden. Våre statuer, skoler og vårt fengselssystem, alt dette er en påminnelse om deres mindreverdighetskompleks.
Først blir man påført skyldfølelse for å tilhøre en vellykket gruppe, og må betale for andre gruppers manglende vellykkethet, som visstnok skal være vår skyld. Legg merke til at BLM med iver åpent angriper alt dette så snart de kan. Det ville de alltid gjort så snart de fikk muligheten. Minoritetene angriper også de svakeste medlemmene i vår gruppe. Det er gjerne jenter fra belastede hjem i arbeiderklassen som blir voldtatt. Alt i alt fører situasjonen til en lavintensitetskrig som er ensidig. Hvis de kan angripe noen som går alene hjem fra byen, så gjør de det som kollektiv gruppe. Hvis de kan kaste en stein i hodet på en dansk student, eller kaste syre på dem, så gjør de det som kollektiv gruppe – fordi feiringen av vår kultur er en direkte påminnelse om deres mindreverdighetskomplekser her.
Enn så lenge løses ikke dette problemet, og de mange anslagene og angrepene går bare én vei, fordi vi har blitt fratatt vår identitet og følgelig har sluttet å opptre som en gruppe. Sannsynligvis ble Notre-Dame brent ned av muslimer, og selv det er ikke nok til å vekke oss. Så vi må ha en løsning.
Bunnen kan aldri nås
Som også Lysglimt har jeg lenge vært av den mening at vi trenger en åndelig oppvåkning. Politikk er nedstrøms fra kultur, men kultur er nedstrøms fra religion og åndelighet. Problemene vesten står overfor er så omfattende og dyptliggende at vi aldri kan komme oss ut av uføret med instrumentelle grep og enkeltvise politiske forandringer. Løsningen er ikke politisk. Hva så om et nasjonalistisk parti skulle få 30% av stemmene? Problemene er eskalerende og har allerede løpt fra oss. Vi kan ikke stemme oss ut av situasjonen.
Hva er ankepunktet her? De fleste kan være enige om at den katolske kirke på et tidspunkt ble korrupt, kanskje har den alltid vært det, men å få til virkelig forandring tok mange hundre år. Først ble katarerne slaktet. Husittene greide å tilkjempe seg rettigheter og et territorium i Bohemia. Først med Martin Luther fikk vi et paradigmeskifte, og det utløste svært ødeleggende religiøse kriger. Vi har ikke så god tid, heller ikke så god råd. Demografien er vendt imot oss, og innen 2050 vil vi med dagens utvikling antakelig selv være minoriteter i mange av våre egne land. Da kan det være for sent å snu svært mange ting. Vi vil bli en hundset minoritet som må kjempe for vår egen overlevelse, satt overfor endeløse muslimske horder og kinesisk verdensdominans.
Derfor har jeg hatt et håp om at forandring vil komme når den økonomiske bunnen faller ut, i en slags tofoldig tilnærming. Samtidig som man arbeider for en åndelig oppvåkning, vil folk tvinges til realisme ved å stilles overfor ekte nød. Det er ingen tvil om at vesten er på vei mot store økonomiske utfordringer.
Skjematiseringen vil se ut noe som følger:
Åndelighet/religion
Kultur (kontrollert av venstre)
Politikk (kontrollert av venstre)
Økonomi
Man kan selvsagt legge til at under økonomi finnes det fysiske faktorer, som faktisk eiendom og eiendeler med realverdi, samt væpning, trygghet og territorium. Dette er ulike typer kapital. Men situasjonen i Sør-Afrika viser at det ikke kan tas for gitt at en gjenkomst til realisme skjer, selv stilt til veggs overfor minoritetsstatus, faktisk fattigdom og utstrakte tilfeller av forfølgelse, vold og voldtekt fra de fremmede hordene. Og hvorfor ikke det? Kun 2,4 prosent av hvite stemmer på et nasjonalistisk parti.
De fleste hvite stemmer altså innen blokksystemet som forsvarer status quo og hvor African National Congress i praksis har hegemoni.
Den åndelige løsningen er for luftig, høytsvevende og tar alt for lang tid, stilt overfor vestens akutte demografiske problemer. Og som situasjonen i Sør-Afrika, Frankrike, Storbritannia, Belgia og Sverige viser; økende fattigdom, etnisk motiverte angrep, vold og voldtekter er ikke nok til å vekke befolkningen.
Kjensgjerningen vedblir: Folkeslag har vandret ut av historien før, hvis de har mistet viljen til å leve, eller stilt overfor overveldende historiske krefter. Nøkkelen til fortsatt eksistens er en identitet og politisk og sosial organisering.
I dette vil jeg minne om skjebnen til den gamle zoroastriske sivilisasjonen og den persiske befolkningen. De utspilte sine krefter i kamp mot Romerriket, og mistet i praksis sin adel til en kombinasjon av militære tap og pest. Da den islamske invasjonen kom, ble de lett overkjørt. De maktet aldri å stable et militært lederskap på bena igjen. Resultatet? De finnes ikke mer.
Det heter seg at en rusmisbruker må nå bunnen for å innrømme at han har et problem og bestemme seg for å snu situasjonen. Vårt rusmiddel er en patologisk altruisme og multikultur, en slags gift som er delvis selvpåført. Men her er saken: Det finnes ingen egentlig bunn. Det kan alltids gå videre nedover. Bunnen er det som du bestemmer at den skal være, innen du tenker at det er på tide med forandring.
En hard lærdom er: De eneste rettigheter som du har er de du er villig til å kjempe og dø for.
Jeg har for øvrig snakket med en som jobbet med sterkt narkomane. Han sa at 1/3 kom til å dø uansett, 1/3 kom til å forbli i situasjonen hvis de ikke fikk hjelp, og 1/3 kom til å klare seg uansett. Hans jobb var å redde de som faktisk hadde behov for hjelp. Det er altså ikke gitt at vesten vil komme ut av uføret ved å våkne og si at «Nå! Nå endelig er situasjonen såpass uakseptabel at man faktisk gjør noe».
Veien mot frihet
Den store psykologen Carl Jung hadde en gang en pasient med et sterkt alkoholproblem. Jung sa til ham at han var ute av stand til å hjelpe vedkommende. Tilstanden var så alvorlig at bare Gud kunne hjelpe ham nå. Denne mannen ble grunnleggeren av Anonyme alkoholikere, som er religiøst forankret. Jeg er fortsatt tilhenger av en åndelig løsning, men vi må ha mer.
Hvit nasjonalisme 1.0 fungerer ikke. Det skulle de siste sytti år demonstrere meget godt. Det nytter ikke å marsjere rundt på gata som nynazist. Man fremstår kun som en gærning og et ytterpunkt, mens folk flest kun forstår og oppfatter sosial status, sosial tilhørighet og komfort. Det nytter heller ikke å jobbe for en kulturell oppvåkning som Alt-Righter på nett. Det var i ferd med å skje i 2016, inntil venstresiden og de store korporasjonene sensurerte de delene av nettet som folk faktisk bruker. Nå er den muligheten antakelig stengt for godt.
La oss ta lærdom fra historien og eksempelet med zoroastrerne. Først og fremst må vi gjenvinne en gruppeidentitet. Vi må ha et klart begrep om hvem og hva vi er. Dette er lett, fordi vi er germanere. Vi må også være klar til å forsvare og være altruistiske mot vår inngruppe, samtidig som vi straffer utgrupper, spesielt de som krenker oss. Radikalt? Overhodet ikke. Det er sånn alle såkalte minoriteter innenfor vesten opptrer allerede.

Nettverkene vi oppretter bør være uformelle. Ellers vil de lett kunne angripes og brytes opp av myndighetene og deres lydige systemdroner. Hvis en mann for eksempel har begått en forbrytelse, vil det kunne brukes for å diskreditere bevegelsen som helhet, eller ganske enkelt oppløse den. Nettverkene vi har må fungere under radaren. Poenget er å hjelpe hverandre og bli sterkere som gruppe. Individualisme er sludder og bedrag, og fungerer bare om man for en periode skal stjele til seg penger innen et kapitalistisk system. Individualisme kan ikke fungere i en eksistensiell kamp.
Nedenfor økonomi er fysiske faktorer, det er sant. Det innebærer militær makt. På et tidspunkt må vi være villige til å gripe makten og anvende oss av et eget politisk og militært lederskap. Platon sa at «prisen for ikke å interessere seg for politikk er å bli styrt av sine mindreverdige». Jeg ser den og høyner: Ytterst sett er prisen for ikke å interessere seg for politikk å gå ut av eksistensen. Radikalt? Nei, dette er sunn fornuft. Alle grupper som eksisterer og som skal eksistere, må styre seg selv og ha et militært grunnlag. Hvis ikke er det over. De enkleste av naturens lover dikterer dette.
Venstresiden kan å bruke makt, uten å grave seg ned i renhetsspiraler. Antakelig fordi de er viet til ødeleggelse. Denne anvendelsen av makt behersket vi da vesten fortsatt var et aristokrati, fordi da hadde man et hierarki å forholde seg til. Dette hierarkiet trumfer smålige hensyn og forskjeller. Dette må vi lære på ny. Spesielt hos hvite nasjonalister 1.0 er instinktet å fly i strupen på hverandre, fordi man oppfatter en eller annen nyanseforskjell.
Sånn tenker kvinner og svake menn.
Finn Gud/Odin. Opprett den identiteten vi alltid har hatt. Ta makten. Det er så enkelt. Det eneste som med sikkerhet kan eies i denne verden, er det du er villig til å kjempe og dø for. Muslimers kollektive grupper truer med å skjære hodet av 16-årige jenter som fornærmer Islam. Vi er bedre enn det. Som kollektiv gruppe skal vi kjempe for retten til å eie våre historiske hjemland. Ingenting av det er forbrytersk. Det er den mest rettferdige sak som kan finnes.
Hvis ikke er den forløpige bunnen vi når Sør-Afrika.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion