Spill: «Angry Goy»

Spillet Angry Goy kom ut i 2017, som et indie freeware-spill. Spillet har høstet mye kritikk på grunn av sitt politisk ukorrekte innhold.

I motsetning til populære spill som Wolfenstein, hvor oppgaven er å drepe hvite mennesker som har tysk aksent, handler Angry Goy om det stikk motsatte.

Denne gangen spiller du en hvit mann – som dreper jøder, muslimer, homser, antirasister, kommunister, politifolk, journalister og andre.

At spillet har høstet mye kontrovers er kanskje ikke overraskende.

Det er som kjent greit å fremstille drap på hvite, heterofile menn. Men med én gang rollene blir snudd på hodet i et spill, blir det fryktelig mye bråk rundt det.

Satire og vold

Spillets historie er enkel. Det starter med at en hvit mann sitter hjemme i leiligheten sin og ser på TV.

På TV-en er det en ond, jødisk programleder som forteller at landet skal få seks millioner nye innvandrere.

Dette får begeret til å renne over for protagonisten. Som umiddelbart tar på seg oppgaven med å rydde samfunnet.

Først starter spilleren med et slagvåpen. Som han bruker til å slå ihjel fiendene på veien. Etter hvert blir våpnene og utstyret som brukes mer avansert.


Det satiriske aspektet ved spillet kommer hele tiden i små drypp. Som med plakater av kjente filmtitler som har blitt endret på.

Medhjelpere

Spilleren er ikke alene mot fiendene i spillet. Blant annet får protagonisten hjelp av en øst-asiatisk mann som skaffer ham våpen.

Den øst-asiatiske mannen er fremstilt som en skarpskytter, som står oppe på et tak og skyter mørkhudede og jøder.

Men selv medhjelperne er fremstilt på en satirisk måte. Blant annet med hvordan de snakker, og hva de fokuserer på.

Spillet tar sikte på å harselere med absolutt alt. Og de metapolitiske poengene kommer på løpende bånd gjennom fortellingen. Noe som er et friskt innslag i et spillmarked som er preget av feminisme, politisk korrekthet og identitetspolitiske temaer.

Fiendene

I spillet blir også fiendene fremstilt som stereotype og onde.

Det er vanskelig å ikke le når dialogscenene starter. Blant annet når en antirasist begynner å ringe politiet.

Antirasisten er tatt på kornet. Løgnaktig, ond og dum.

Det er en scene som ikke ender så veldig familievennlig, for å si det forsiktig.

Også andre stereotyper brukes for å skape fremgang og historie i spillet.

Blant annet fremstilles jødiske akademikere på en måte som er svært lite sympatisk. Noe som spiller på virkelige figurer, og på virkelige sitater som har blitt kjent.

En av oppgavene i spillet er å putte en jødisk akademiker inn i en krematorieovn.

Idet protagonisten kaster figuren inn i krematorieovnen, sier figuren «oy vey». Noe som betyr omtrent «å faen» på jiddisk.

Det spilles hardt på stereotyper i spillet. Alt gjøres narr av. Veldig narr av.

Bra spillbarhet

Til å være et relativt enkelt spill, som byr på politisk ukorrekt innhold, er spillbarheten overraskende bra. Kontrollene er responsive, og fremgangen i spillet er lineær.

Det er åpenbart lagt en del arbeid i utviklingen.

Spillet er også ganske langt. Så det er et fullverdig videospill på alle måter.

Likevel har spillet er par mindre feil og mangler. Blant annet med tanke på filkompresjon. Det tar opp rundt 600 megabyte. Noe som virker å være mye, med tanke på at spillet ikke har 3D-grafikk.

Men når alt kommer til alt er spillet god underholdning.

Spillet har også en oppfølger, som heter Angry Goy II.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion

Kommenter fritt og anonymt på Akroma.no med Dissenter:

https://dissenter.com


Del innhold: