Partiet Demokratene er midt i en stor intern konflikt. Nå er partiet angivelig delt i to fraksjoner som kaller hverandre «kuppmakere».
Forstå meg rett når jeg sier at jeg ikke har noe mot Demokratene som parti. Det er mange flotte folk der, som har hjertet på riktig sted.
Jeg mener også at det er interessant at noen mener det finnes parlamentariske løsninger på ikke-demokratiske problemer, og at det å drive frem et politisk parti kan være mer enn bare tidtrøyte.
Troen på at noen andre vil komme og ordne opp, bare mange nok putter en papirlapp i en valgurne, er også beundringsverdig. Det er som å tenke at bare alle tror hardt nok på noe, så vil det skje. Bare alle tror hardt nok på julenissen, så vil julenissen komme med alt de ønsker seg.
For mange år siden trodde jeg selv på demokratiet. Jeg trodde at mediene snakket sant, og jeg trodde at myndighetene kun ønsker vårt beste. Jeg trodde på Norge.
Det var før jeg så sannheten slik den virkelig er.
Korrupsjon, nepotisme, maktmisbruk, uærlighet, egoisme, grådighet og ondskap preger det norske systemet så sterkt, så gjennomgripende, at dersom disse tingene forsvant ville det ikke være noe igjen av systemet. Dette er ingen humoristisk overdrivelse, men ramme alvor.
Det såkalte demokratiet er et rigget show, og Stortinget er ett og samme parti. Ingen kan utfordre dette systemet på noen meningsfull måte. Ethvert nytt parti, enhver ny organisasjon, er på forhånd dømt til å tape.
På mange måter er systemet som et casino. Alt er rigget slik at folk skal få lyst til å spille, men ingen kan egentlig vinne. Hadde folk vunnet ville casinoet tapt og måttet legge ned driften.
Å delta i dette systemet, i dette såkalte demokratiet, er som å tenke «jeg kan være den som vinner over casinoet».
Demokratene er en gjeng som står i lobbyen til casinoet og krangler høylytt om hvorvidt de skal spille blackjack eller roulette. De har klokkertro på at det går an å «vinne», selv om ingen noen gang har vunnet før.
Jeg er den som har sett verkstedet i kjelleren, hvor casinoet monterer magneter i roulettene, og hvor casinoet ordner juksekortene sine.
Jeg prøver å fortelle Demokratene at «hei gutter, dette casinoet er rigget, det går ikke an å vinne», men de er for opptatte med å krangle om blackjack og roulette til at de hører.
Noen av dem peker på et skilt på veggen som sier «Verdens ærligste casino. Vi jukser ikke.»
Den eneste måten noen kan vinne på er å ikke spille. I stedet bør man bare gå vekk og vende casinoet ryggen for alltid. Kun slik unngår man å kaste bort tid, energi og penger på et håpløst prosjekt.
Si til andre at de ikke bør spille, at de ikke bør delta. Fortell dem at det hele er et rigget spill. Det er det beste.
Vil man virkelig ha endring og gjøre noe som nytter, lag en organisasjon for å fremme boikott av valgprosessen. Det bør være et mål å redusere valgdeltakelsen til langt under minimum.
Kun slik, med å redusere antallet spillende gjester, stopper man casinoet og svindelen som foregår der.