Søndag satte den norske Twitter-utøveren Øyvind Solstad ny rekord på Twitter. I løpet av 17 timer og 23 minutter presterte han å utgyte hele 50 tweets.
Klokken 13.21 den 20. april startet Solstad den intense Twitter-tiraden sin. Klokken 6.44 den 21. april var han endelig ferdig.
Det var åpenbart en svett og sliten Solstad som nådde målstreken for det prestisjetunge rekordforsøket søndag morgen.
Motivasjonen for rekordforsøket var den mye omdiskuterte skandalen med #RampetePikerGate. En sak som handler om hvorvidt kjendisadvokat Jon Wessel-Aas kan ha besøkt nettsiden rampetepiker.no eller ikke.
Veldig intenst
Under rekordforsøket møtte Solstad flere hindringer på veien.
Blant annet dukket det opp en fyr som driver en blogg laangt ute til høyre, som mente at Solstad har misforstått alt som vanlig. Dette skjedde rundt tweet 23.
Denne fyren hadde åpenbart ingenting å stille opp med overfor Solstads imponerende ekspertise. Solstad parerte med det uangripelige argumentet: «Han har heller ikke peiling. I likhet med Resett».
Hvem kan vel stå imot slike saklige argumenter?
Videre dukket det opp en gul orm, som mente at Solstad er en soyboy.
Litt av en snok denne ormen. Men Solstad parerte elegant i løypa. Ormen fikk seg en skikkelig lærepenge.
Til slutt dukket det opp en eller annen random gammel dame, som forsøkte å legge hindringer for rekordforsøket omtrent ved tweet 42. Trolig kjenner Solstad henne fra før.
Men til tross for voldsom dramatikk og vanskelige hindringer, kunne Solstad endelig innhente rekorden på 50 tweets. Noe som gjør at Solstad innkasserer tittelen som Norges beste Twitter-utøver.
Akroma kan her publisere hele rekordforsøket til Solstad. Alle de 50 tweetene er gjengitt nedenfor.
Det er virkelig imponerende.
Jeg mener det.
Bare se på dette her:
1/ Nå har Resett laget sak om denne annonsen for «rampete piker» som @jonwesselaas twitret om.
Der skriver «Kenneth Olsen» i Resett følgende: pic.twitter.com/V4xAxMnZws
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
2/ Ja. På Googles annonsenettverk KAN man kjøpe remarketing. Altså at man viser annonser fra nettsider man har besøkt tidligere. Dette gjør de fleste proffe annonsører, alt fra flyselskap og hotell-nettsider til motebutikker og elektronikkpushere.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
3/ MEN alle annonser på Googles nettverk er ikke remarketing. Man kan kjøpe seg inn på en hel haug med parametre.
Og det er her det blir pinlig for Resett.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
4/ For du kan f eks kjøpe annonser rettet mot de som Google vet er menn i en viss alder. Eller menn i en bestemt alder med bestemte interesser.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
5/ Eller du kan sette opp avanserte formler. F eks folk som er i en aldersgruppe, med er bestemt kjønn, med en bestemt interesse, som har sett en side eller en video på nettet.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
6/ Du kan også ha på enkelt-nettsteder som parameter.
Les mer her: https://t.co/QOW8FKBlhX
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
7/ «A targeting method you can use to specifically choose websites, videos, and apps that are part of the Google Display Network where you’d like to show your ads.»
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
8/ «If you know of a website where your customers spend time, you can often add it as a managed placement.»
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
9/ Så la oss tenke oss at du er markedssjefen i «Rampete piker». Du grubler: «Hvor er det sannsynlig at jeg finner menn som er villig til å bla opp kredittkortet for å bli kjent med litt rampete jenter, gjerne mange år yngre»?
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
10/ Ikke vet jeg. Bak rampete piker står dette firmaet: pic.twitter.com/fmzGu1y1Kx
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
11/ Sikkert helt legitime grunner til at de har hovedkontoret på de Britiske Jomfruøyene, et kjent skatteparadis.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
12/ Det er sikkert også helt tilfeldig at datingsidene til Be2, et stort internasjonalt konsern med en haug med datingsider, annonserer på Resett. pic.twitter.com/r0UW9hvKyC
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
13/ Be2 er ikke veldig kjent for sin fremragende kundeservice og klare brukervilkår. https://t.co/X10oOTNasY
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
14/ Nå bør du ikke stole på alt på Wikipedia men her er nå et sitat:
«be2 has allegedly almost 30 million registered members worldwide; however, on viewing the site, most have fake profile images which suggest fake members.»
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
15/ Men tilbake til saken:
NEI, alle annonser på Googles annonsenettverk er IKKE retargeting.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
16/ NEI, du må ikke ha vært inne på hverken «single over 50» eller «frekke piker» for å få opp annonsene deres.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
17/ Du trenger ikke noensinne ha vært inne på datingsider, og likevel få annonser for datingsider.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
18/ Du kan få annonser rettet mot personer av ditt kjønn, mot personer med din alder, eller en rekke kombinasjoner av parametre.
Annonser på nett er etterhvert blitt ekstremt avansert, og «Kenneth Olsen» på Resett har ikke peiling på hva han skriver om.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
19/ Og du kan rette annonser mot nettsteder som deltar i Googles annonsenettverk – om du tror/vet at de som ferdes der passer ditt produkt.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
20/ Som oftest er det bedre å la Googles algoritmer finne de fremtidige kundene dine, men om du vet noe lurt om brukerne av et nettsted, kan slik retting mot et bestemt nettsted ha noe for seg.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
21/ Som Google sier: «If your ad performs well when it shows on a certain webpage, you could add it as a managed placement and set a higher bid.»
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
22/ Kommentarfeltet på Resett tror selvsagt på saken – at annonsene skyldes retargeting. pic.twitter.com/PHuhhanrXK
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
23/ Og her har du essensen i problemet med slike nettsider. De som er der tror på nesten alt som serveres. Uansett tema. Og siden det innimellom er f eks skikkelige NTB-saker, blir det enda vanskeligere for leserne å skille mellom fakta og dårlige antagelser.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 20, 2019
24/ Johan Slåttavik, som i likhet med Resett driver en blogg laangt ut til høyre, har blokkert meg. Men svarer likevel. Han har heller ikke peiling. I likhet med Resett. pic.twitter.com/HgKIJ60aky
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
25/ Det stemmer forsåvidt at Google forsøker finne annonser som passer deg. Men Google har en rekke situasjoner der de ikke kan identifisere deg. Da bruker de annonser som er rettet mot alle brukere på et nettsted.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
26/ Om du f eks kobler deg til en VPN i utlandet så har ikke Google aning hvem du er, om du går inn på bloggen til Lurås. Da kan ikke Google tilpasse annonser og vil gi deg et «default set», de annonsene som er tilpasset for alle på siden.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
27/ Google sier til og med dette selv om du klikker på informasjon om annonsen. Det er de pliktige til etter GDPR. pic.twitter.com/JhuT4V09XN
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
28/ Dette forklarte jeg lenger opp i tråden også. Men Slåttavik har ikke peiling, selv om han tøffer seg på nett – som vanlig. pic.twitter.com/Rq8OV5Vh0p
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
29/ Så ja, Google vil lete i varelageret etter annonser som er perfekt for deg. Om de ikke kan finne noe som passer, eller de ikke har nok info om deg, så går du noe generelt.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
30/ Pluss følgende: alt på Googles plattformer er auksjoner. Den som betaler mest i forhold til hvor bra innholdet passer, vinner.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
31/ Så om du lager annonser som passer veldig bra til målgruppen din, slipper du unna med lav pris for å finne auksjonen. Om innholdet ditt er mer på siden, må du betale mer for å vinne mot en annonsør som treffer bedre. Var det forståelig?
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
32/ Så du kan i prinsippet kjøpe annonser for tøfler for gamle menn på motebloggen med bare unge damer som lesere. Men fordi Google vil skjønne at det er irrelevant for leserne, ville du måtte betale flåpris for det.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
33/ En annen på Twitter skriver. pic.twitter.com/4oh63IgmSN
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
34/ Dette opplever vi alle. Den nettsiden vedkommende nevner er rå på retargeting. Så det er et godt eksempel. Men som jeg skrev helt øverst: dette er ikke den eneste måten Google serverer annonser til deg.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
35/ Jeg har forklart de forskjellige måtene i tråden. Så begynn gjerne på 1/ og les.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
36/ Beklager enkelte skrivefeil. På /31 skal det stå «vinne», ikke «finne».
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
37/ Noen forsøker forklare disse tingene inne i kommentarfeltet hos Resett. Da skjer dette. Godkjent av moderatorene til @lars_akerhaug. Nydelig. pic.twitter.com/7acRrc8Pfz
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
38/ Resett skriver en rekke steder på nettsiden at folk må bruke annonsørene og/eller klikke på annonsene. Det er trolig brudd på reglene for Googles annonsenettverk.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
39/ To eksempler fra Resett. Den første fra saken denne tråden handler om. pic.twitter.com/eL363jJGcp
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
40/ Den andre er en generell oppfordring som står i alle saker: pic.twitter.com/7OO1sfeTG1
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
41/ Hva sier Google om dette?
«Encouraging clicks or views (non-rewarded inventory)
Except for rewarded inventory, publishers may not ask others to click or view their ads or use deceptive implementation methods to obtain clicks or views.»https://t.co/9qXor5ndXp
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
42/ «To ensure a good experience for users and advertisers, publishers participating in the AdSense program may not:
• Encourage users to click the Google ads using phrases such as «click the ads», «support us», «visit these links» or other similar language.»
Resett: pic.twitter.com/Prf32coaIC
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
/43 Og der kom Elin luskende. Og alt er som vanlig feil.
1) Det er irrelevant hvem saken gjelder. Min plan med dette var å informere folk om hvordan digital annonsering funker. Resetts sak er faglig feil. pic.twitter.com/xhIwzfyk5P
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
43/ 2) Jeg er ikke «kommunikasjonssjef» i Hurtigruten. Hvor jeg jobber er helt irrelevant i denne saken. Men det er standard prosedyre fra den kanten å dra inn arbeidsgivere tvert når hun ser noe. Skremme bort folk fra offentlig debatt ved å dra inn arbeidsgivere.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
44/ 3) Jeg har aldri vært debattredaktør i VG. Jeg var ansvarlig for sosiale medier og har aldri hatt noen redaktørrolle i Schibsted eller VG. pic.twitter.com/3FUk3F18w6
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
45/ 4) VG brukte ikke SPiD som «kommentarprogram» (hva nå det kan bety). VG brukte kun Facebook da jeg jobbet der. SPiD ble innført lenge etter at jeg sluttet.
5) Det er ikke shadowbanning i SPiDs kommentarfeltfunksjon.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
46/ 6) Hun har flere ganger prøvd koble meg til en gjeng på nettet som hun har en feide med. Siden jeg svarer på dette nå får jeg garantert oppmerksomhet i ukesvis fremover. Sånn er det hver gang. Gå etter personer og håpe de skremmes vekk.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
47/ Og 7) Hva er «hemningsløst» med å skrive hvordan annonsering på nett fungerer? Drit i hvem som skrev tweeten. Poenget er at Resett driver med feilinformasjon og i stedet for en bloggpost skrev jeg en tråd på Twitter.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
48/ 8) Jeg har heller ikke «manipulert» noe i «Schibsteds kommentarprogram SPiD» (!) – som ikke fantes hos VG da jeg jobbet der.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
49/ Hele denne greia viser godt hvorfor mange unge kvier seg for å være på nett. Det kommer lavmåls personangrep tvert om man mener noe.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019
[give_form id=»11241″]50/ Om det man mener er faglig korrekt eller ikke, spiller null rolle.
Man er «soyboy», «taper», «Quisling» og «hemningsløs» og har «manipulert» systemer i et av Norges største e-handelssystemer (SPiD)
Grunnløse påstander flyr. Uten konsekvens. Og folk går på.
— Øyvind Solstad ☀ (@osol) April 21, 2019