Skatteetaten har tatt utlegg i boligen til Didrik Søderlind på Lambertseter i Oslo. I løpet av kort tid er det gjennomført tre utleggsforretninger med pant i eiendommen.
Bakgrunnen er skattekrav rettet mot Søderlinds russiske ektefelle. Ifølge offentlige dokumenter dreier det seg om krav i hundretusenklassen.
I løpet av omtrent ett år har Skatteetaten tatt utlegg på henholdsvis 34 666, 35 336 og 40 845 kroner. Kravene er sikret med pant i hennes ideelle halvdel av borettslagsandelen.
Samlet utgjør beløpene om lag 110 000 kroner. Et utlegg innebærer at Skatteetaten tar pant som sikkerhet for kravet. Det betyr ikke automatisk at boligen blir tvangssolgt, men pantet er tinglyst for å sikre innkrevingen.
Tre utleggsforretninger på kort tid er ikke en bagatell. Det er et tegn på at offentlige krav ikke er gjort opp før staten har måttet sikre seg med pant i bolig. Når skattekrav må inndrives på denne måten, vitner det om økonomisk vanskjøtsel.
Skatt er ikke en frivillig avgift man betaler når det passer. Det er en lovpålagt forpliktelse som gjelder alle – også radikale aktivister. Når gjelden får utvikle seg til gjentatte utlegg, er det vanskelig å beskrive det som annet enn mangel på økonomisk ansvarlighet.
Lever på folks skattepenger
Søderlind har i hovedsak hatt sin yrkeskarriere i Human-Etisk Forbund, en organisasjon som mottar offentlig støtte for å ikke tro på noe, omtrent som en klubb for folk som ikke samler på frimerker eller ikke spiller sjakk.
I kraft av denne rollen har Søderlind i en årrekke påberopt seg å være «ekspert» på det som venstrebevegelsen kaller konspirasjonsteorier og høyreekstremisme, uten å inneha noen formell kompetanse på disse områdene.
Som et ledd i denne aktivismen er Søderlind kjent for å spre usannheter om meningsmotstandere og kritikere, blant annet ved å hevde at folk er strafferettslig utilregnelige og kriminelle – uten at disse påstandene har noen rot i virkeligheten.
Når noen motsier Søderlind, inntar han alltid en falsk offerrolle, akkurat slik forfatteren Saul Alinsky instruerer venstreaktivister å gjøre i boken Rules for Radicals. Ved å innta rollen som både ekspert og offer samtidig, har Søderlind profilert seg som et slags ekspert-offer.
Et ekspert-offer som Skatteetaten nå har tatt pant i boligen til, that is.
Basert på antallet utleggsforretninger fra Skatteetaten, er det helt opplagt ikke mye penger i slik virksomhet.
Det er heller ikke nødvendigvis store penger i å holde foredrag om konspirasjonsteorier og høyreekstremisme, særlig når innholdet bygger på analyser og begrepsbruk fra 2000-tallets politiske diskurs. Offentligheten har endret seg betydelig de siste årene.
Etter saker som Epstein-avsløringene og en rekke alvorlige kriminalitetssaker i Norden, har tilliten til slike gamle forklaringsmodeller fått seg en knekk. Mange opplever at virkeligheten er mer komplisert enn det tidligere debattmaler la til grunn. I et slikt klima er det ikke gitt at gamle foredragsopplegg treffer like godt som før.
Samtidig hoper regningene seg opp for Søderlindene. Å hjelpe kona si med regningene er tilsynelatende helt uaktuelt for Søderlind selv.