Kritikken mot medienes dekning av kristenforfølgelse møtes med klare direktiver fra Store Leder. Han avviser at berøringsangst er forklaringen.
Med rolig myndighet minner Store Leder oss om at verden er kompleks – men heldigvis ikke for dem som har fått innsikt. Mens andre famler i vestlig individualisme og feilaktige forestillinger om ytringsfrihet, står Store Leder støtt og forklarer hvordan trosfrihet egentlig må forstås.
Store Leder erkjenner generøst at kristne riktignok forfølges i mange land. Samtidig advarer han mot uriktig tenkning: Det må aldri oppfattes som verre enn annen forfølgelse. Alle har samme verdi, slik Store Leder korrekt siterer fra de autoritative tekstene. Personer som eventuelt måtte føle ekstra smerte fra kristenforfølgelser, bør korrigere sitt perspektiv.
Så må vi også trekke inn det kristne menneskesynet. Åpne dører gjør en viktig og forbilledlig jobb med å dokumentere forfølgelse av kristne. Men det er en dypt ukristelig tanke å si at det er verre med forfølgelse av kristne enn av andre minoriteter. Vi har alle samme verdi for Gud. «Her er ikke jøde eller greker», for å sitere en viktig og vakker strofe fra Det nye testamentet.
Videre slår Store Leder fast at pressen ikke lider av berøringsangst. Tanken er feil. Mistanken er ubegrunnet. Problemet ligger ikke hos redaksjonene, men hos virkeligheten selv, som er for omfattende til å dekkes fullt ut. At enkelte temaer systematisk havner nederst på dagsorden, er derfor ikke et uttrykk for prioritering, men for moden redaktørforståelse.
Den viktigste årsaken til at forfølgelse av kristne i liten grad blir omtalt i det vi kan kalle den sekulære pressen, er etter min erfaring en helt annen.
Denne forfølgelsen er et alvorlig problem som blir underrapportert, men det er ikke mer underrapportert enn mange andre viktige globale utfordringer.
Med dette er saken oppklart.
Store Leder rapporterer at han selv har vært i Nord-Korea – trolig på inspeksjon.
For 20 år siden tilbrakte jeg selv tre dager i Nord-Korea.
Dette gir direktivene ekstra tyngde. Der så han hvordan alt kan være forfølgelse, og dermed også hvordan ingenting er spesielt. Denne innsikten gir ham autoritet til å forklare at kristenforfølgelse må settes inn i en større helhet, definert av dem som forstår helheten.
Det understrekes videre at liberalt demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet er tvillingverdier, nært knyttet til kristendommen – men på en måte som naturligvis bare er synlig for dem med rett sosialistisk opplæring og rett perspektiv. Dersom disse verdiene svekkes, er det et problem. Dersom de brukes feil, er det også et problem. Begge deler krever korrekt ideologisk veiledning.
Avslutningsvis minner Store Leder oss om at Norge i global sammenheng er en notis. Dette er en viktig påminnelse. Samtidig er det avgjørende at norske lesere tar teksten alvorlig, ettersom den er skrevet nettopp for dem.
Store Leder har talt. Nå er det opp til oss å forstå – på riktig måte.
