Stortingets utenriks- og forsvarskomité har avgitt innstilling om langtrekkende presisjonsild og flere ubåter. Saken peker mot et norsk forsvar dimensjonert for høyintensiv konflikt og reell avskrekking.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har avgitt sin innstilling i saken om langtrekkende presisjonsild og ytterligere ubåter. Forslagene innebærer en omfattende styrking av norsk militær evne og peker mot et forsvar dimensjonert for høyintensiv konflikt og reell avskrekking.
Stortinget står foran behandlingen av to strategisk viktige forsvarsanskaffelser: landbasert, langtrekkende presisjonsild til Hæren og en betydelig utvidelse av ubåtprogrammet. Begge prosjektene er foreslått av Forsvarsdepartementet i Prop. 29 S (2025–2026) og støttes av utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 86 S (2025–2026). Endelig behandling i Stortinget er foreløpig berammet til 27. januar 2026.
Forslagene følger prioriteringene i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren og har bred politisk oppslutning i komiteen.
Komitéinnstillingen markerer et skifte i norsk forsvarsplanlegging, med økt vekt på rekkevidde, utholdenhet og evne til å påføre en motstander uakseptabel kostnad.
Hæren foreslås for første gang å få en landbasert kapasitet med rekkevidde på om lag 500 kilometer. Den langtrekkende presisjonsilden skal øke slagkraften og ha en eksplisitt avskrekkende effekt, og representerer en helt ny militær evne i norsk sammenheng.
Kapasiteten er planlagt innført fra 2029 og organisert i en ny rakettartilleribataljon i Indre Troms. Regjeringen har signalisert at den tar sikte på å inngå kontrakt med leverandør i januar 2026, forutsatt Stortingets samtykke. Stortinget har understreket at dets rolle er å fastsette rammer og struktur, ikke å velge leverandør.
Den samlede kostnaden for artilleriet er anslått til om lag 19,1 milliarder kroner, når alle utgifter tas med.
Seks ubåter i stedet for fire
Regjeringens forslag om å øke antallet ubåter fra fire til fem fartøy ble ytterligere forsterket i Stortingets behandling av langtidsplanen, der ambisjonsnivået ble løftet til totalt seks ubåter av 212CD-klassen.
Flere ubåter gir høyere operativ tilgjengelighet, større robusthet over tid og betydelig styrket evne til sjønektelse, overvåkning og suverenitetshevdelse. Ubåtene forblir et kjerneelement i norsk avskrekking, særlig i nordområdene.
Den foreslåtte kostnadsrammen for prosjektet med ubåtene økes betydelig, fra om lag 52 milliarder til nesten 98,5 milliarder kroner, når alle utgifter tas med.
Komiteen understreker at begge prosjektene er avgjørende for norsk og alliert forsvarsevne, og bør prioriteres selv ved fremtidige justeringer i langtidsplanen. Samtidig erkjenner regjeringen at rask prisvekst på forsvarsmateriell gjør det stadig vanskeligere å realisere hele styrkestrukturen innenfor vedtatte budsjetter.
Selv om det er politisk uenighet om tempo, leverandørvalg og graden av europeisk og nasjonal industrideltakelse, er behovet for både ubåter og langtrekkende presisjonsild i liten grad omstridt.
Vedtakene er ennå ikke fattet, men innstillingen peker mot en varig omstilling av norsk forsvarspolitikk. Norge forbereder seg på kapasiteter som er dimensjonert for høyintensiv krigføring, ikke bare krisehåndtering.
Dette er ikke symbolpolitikk. Det er strukturell opprustning.
Norge slutter å late som
Det mest påfallende ved komitéinnstillingen er ikke beløpene, men hva de impliserer. Langtrekkende presisjonsild og en utvidet ubåtflåte er ikke kapasiteter man etablerer for syns skyld. De er utviklet for å kunne brukes – eller for å gjøre bruk unødvendig.
Norsk forsvarspolitikk har i flere tiår balansert mellom ambisjoner og realiteter. Forslagene som nå ligger til behandling bryter med denne tradisjonen. De signaliserer at Norge planlegger for langvarig, høyintensiv konflikt, der utholdenhet og avskrekking er avgjørende.
Samtidig legges det ingen skjul på begrensningene. Langtidsplanen garanteres ikke fullfinansiert, og det tas høyde for økte kostnader. Det som derimot slås fast, er prioriteringen av kapasiteter med faktisk militær effekt.
Det er et nøkternt, nesten brutalt rasjonelt signal. Og det bør leses som nettopp det.
Innst. 86 S (2025–2026) kan leses i boksen nedenfor. Du kan bla i den med pilknappene nederst i boksen.
inns-202526-086s