Vil du ha mer relevant og gjennomtenkt innhold? Da er kanskje Substack noe for deg.
Den siste uka har jeg testet ut blogg- og publiseringsplattformen Substack. Til min store overraskelse er det et glimrende sted for nyheter, gjennomtenkte meninger, analyser, refleksjoner og debatt.
I løpet av noen få dager på Substack har jeg fått tilgang til dypere, smartere og mer relevant stoff enn jeg har fått fra norske nettaviser og sosiale medier over flere år.
Varsleren Edward Snowden har en veldig bra feed. Det har også Glenn Greenwald og Lukasz Olejnik. For å nevne noen. Jeg er sikker på at du finner noe som interesserer deg også.
Innholdet på Substack er på et såpass gjennomgående høyt nivå, at norske nettaviser og sosiale medier fremstår som ekstra lavpannet og undermåls i forhold. Årsaken til dette er at folk kan velge å betale for innhold som faktisk er bra. De slipper å abonnere på en hel publikasjon full av søppel, bare for å lese de spaltene som er interessante for dem.
Innhold som faktisk er relevant får dermed et naturlig fortrinn.
Meningsløse sosiale medier
Hvorfor i det hele tatt bruke sosiale medier? Innholdet der er stort sett bare spam. Mennesker som legger ut uvesentlige ting, tilsynelatende bare for å ha noe å legge ut. Innhold som kun er der for å få likes.
Spam, ingenting annet.
Måltider og meningsløst pisspreik om religion, strømpriser og en krig som ingen forstår noe av. Ofte meningsløse ting fra det aktuelle nyhetsbildet. Ting som folk har sett på tv, hørt på radio eller lest i nettaviser. Tematikk som elitene har valgt å sette på dagsorden for dem. Eller, i verste fall, meninger og synspunkter som kun er ment å være en identitetsmarkør.
«Se på meg, jeg har riktig mening om noe!»
Selv har jeg redusert bruken av Facebook til å sjekke feeden en gang daglig, helst sjeldnere. Messenger-meldinger har jeg omtrent sluttet å lese.
Hele forretningsmodellen til Meta er å selge brukerdata. Med å bruke svineriet gjør jeg meg selv, og andre, til en kommersiell salgsvare. I tillegg kommer sensuren, og algoritmene som skreddersyr feeden.
De beste diskusjonene jeg har foregår gjerne på andre plattformer. Threema, Session, Telegram og krypterte e-poster har helt erstattet behovet mitt for chattegrupper på Messenger. At løsninger som Substack nå erstatter nettaviser og debattspalter er ingen overraskelse.
Vi kan ane konturene av et nytt paradigme, hvor offentlig diskurs er lagvis inndelt.
Nederst finner vi Facebook-høyre, Twitter-venstre og Insta-tøyter. Folk som tror at islam er årsaken til vold og sosiale problemer, at menn kan bli helt ekte kvinner og at botox gir status. I tillegg kan vi liste opp Q-tardsene på Minds og Bitchute her. «Trust the plan.»
Lengre oppe, på et slags mellomnivå for halfwits, finner vi de store debattflatene i norske medier. NRK Ytring, Norsk Debatt, Dagbladet, Aftenposten og den type ting. Innhold som angivelig skal være bedre filtrert og gjennomtenkt, men som likevel faller gjennom som lavpannet og idiotisk.
Øverst finner vi de alternative plattformene og publikasjonene. Unz.com, Odysee, Substack og så videre. Det er åpenbart der de mer avanserte segmentene av offentlig diskurs foregår. De er den nye vinen, og det er en god en også.