De trenger mer. Mye mer.
Folk som kjenner meg vet at jeg er skikkelig glad i multikultur. Særlig i land som Sverige. Ikke fordi jeg er så fylt av altruisme, eller fordi jeg er en godhetsposør. Det er på grunn av underholdningsverdien.
Multikultur er helsikes morsomt.
Særlig når multikultur rammer den selvgode, fullvaksinerte og politisk korrekte kulturmiddelklassen.
Jeg har en tendens til å finne glede i deres lidelser.
Dessuten, den som ikke ler høyt av dette må være helt blottet for humor.
Jeg lurer på hvor mange såkalte antirasister som får bilene sine brent der borte nå, og hvordan de eventuelt forholder seg til den saken.
Forutsatt at de har lagt merke til at bilen deres brenner utenfor – og at de ikke er for opptatte med å sitte på nett og gangstalke folk som kritiserer utviklingen.
I alle tilfeller spiller det ingen rolle hva de tenker om saken. Det viktige er underholdningen. Derfor mener jeg at Sverige trenger mer multikultur. De bør virkelig sause på. Sverige trenger flere motdemonstranter, som norske medier så upassende kaller det.
Morsomme bortforklaringer
En annen ting jeg setter pris på med multikulturen, er all den underholdende propagandaen og de morsomme bortforklaringene som dukker opp samtidig.
De samme mediene som forteller oss om «Snake island» og «Ghost of Kyiv», at koronavaksinene er trygge og effektive, at menn kan bli ekte kvinner med å kappe av seg kjønnsorganene, og at det finnes flygende pyramider med aliens inni. Disse mediene skuffer aldri.
VG:
Den rasismedømte høyreekstremisten Rasmus Paludan har satt fyr på Sverige i påsken. I hans fotspor følger voldelige opptøyer og utbrente biler.
Paludans metode har vært å avholde demonstrasjoner midt i, eller tett ved, boligområder med mange ikke-vestlige innvandrere. Demonstrasjoner som gjerne har gått ut på å sette fyr på Koranen, og hyle ukvemsord mot folk som tillater seg å bli krenket av handlingen.
Det er også denne oppskriften den danske advokaten har benyttet for å skape uro i Sverige.
Det er nesten så vi kan høre den rødvinshese stemmen til den innfule kjeftøsa i VG-redaksjonen uttale ordene som skrives.
Teksten i VG er åpenbart skrevet i en viss frustrasjon. Når frustrerte mennesker taster frustrert på et tastatur, kaller jeg det frustrasjonstasting.
Hvis du er i et rom hvor mange folk taster på tastatur, kan du høre forskjell i tastingen når noen begynner med frustrasjonstasting. Det er en helt spesiell lyd av dette. Lyden skiller seg også fra det som bare er ivrig tasting og stresstasting.
Frustrasjonstasting fører gjerne til litt ekstra hard tasting på backspace når skrivefeilene kommer.
«Tast-TAST-TAST».
Resultatet blir uunngåelig en frustrert tekst. Skrivefeilene melder seg også, noe som er tydelig i teksten til VG.
Det er hverken modig eller spesielt intelligent å brenne Koranen, eller Bibelen for den del. Bokbål har i det hele tatt en lite ærefull historie, og er en lite sivilisert debattform. Felles for denne aggressive måte å ytre standpunkter, er manglende evne til å artikulere motargumenter.
Her skal det være måten, med «n», ikke måte. Nok et bevis på frustrasjonstasting, der altså.
Det er så man kan le seg fillete av disse inkompetente idiotene. Så la multikulturen brenne alt i sin vei. De trenger det. De fortjener det.
Så gi meg gjerne mer multikultur og lattervekkende propaganda, frustrert kakling og dumme politikere som ikke skjønner bæret av hva som skjer. Jeg trenger underholdningen.