Engasjement er vel og bra, men engasjement bør ha en virkning. Det såkalte ytre høyre er derfor helt på bærtur.
Denne uka har det vært mye jobbing. Jeg har brukt omtrent hele uka på å gjøre ferdig et større veterinærmedisinsk prosjekt, og det måtte kvalitetssikres og leveres. Det har vært et lærerikt prosjekt, som jeg har fått æren av å fordype meg i fra det koselige og litt rotete hjemmekontoret mitt.
Lørdag formiddag, etter å ha levert prosjektet, var jeg sulten. Jeg dro da like greit ned til midtbyen for å se på julemarkedet som har åpnet på Torget.
Årets julemarked er veldig trivelig, og det virker som om folk liker det. Lyden av Trondheim har også blitt mer som den var før pandemien. Blant annet kunne jeg igjen høre latter nede på Torget. Ei godlynt kaklekjerring lo så høyt av noe som ble sagt, at jeg fikk litt vondt i ørene idet jeg gikk forbi. Et godt tegn.
Inne i en trivelig lavvo med vedfyring og lukt av bjørkeved fant jeg varm mat, laget av lokale råvarer fra Trøndelag. Jeg unnet meg også en god lokal øl fra Frøya.
Jeg tok meg god tid til å nyte øyeblikket, og til å virkelig ta inn over meg hvor heldig jeg er, og hvor bra jeg egentlig har det. Det er viktig å gjøre sånt av og til. Bare nyte det faktum at jeg ikke har en eneste bekymring i livet. Ingen usikkerhet og stress rundt jobb og økonomi, ingen samlivsproblemer, sykdom eller grunn til uro. Det er viktig å ta vare på slike dager i livet. Gjøre dem til minner.
Etterpå gikk jeg rundt på markedet og hamstret inn masse varme ullplagg. Votter, lue, sokker. Det ble også ei bra spekepølse, et stykke bra ost og nybrent julekaffe, hele bønner. Idet jeg skriver dette sitter jeg i sofaen min hjemme med føttene oppå stuebordet, med et par skikkelig gode nye ullsokker. Det er stas.
Jeg har utvilsomt et godt liv, en god karriere og en inntekt som er godt over gjennomsnittet. Det er jeg glad for. Forrige uke tjente jeg godt over 40 tusen kroner fra mandag til fredag. Selv om dette er dobbelt så mye som jeg vanligvis tjener på ei uke, er jeg godt fornøyd ellers også.
Det beste av alt er at dette ikke foregår på noen andres premisser. Som selvstendig næringsdrivende er jeg ikke prisgitt aksept fra bedriftseiere, konsernledelse, sjefer, arbeidsgivere eller mobben på sosiale medier. De kan mene og føle hva de vil om meg. Å få meg oppsagt fra min egen bedrift, som en del av politiske forfølgelser, er selvfølgelig umulig.
Poenget med dette selvskrytet mitt er faktisk viktig.
Jeg har ikke noe behov for å brenne flagg eller bøker gatelangs, demonstrere eller marsjere rundt med faner, eller få deng av politiet for å føle at jeg «gjør noe». Like lite som jeg har behov for å bli en konform CV-slave som deltar i morgenrushet, og som må ryggslikke seg oppover i et hierarki i håp om fast stilling eller forfremmelser.
Det jeg har gjort i stedet er å bruke frustrasjonen og sinnet jeg har følt som en drivkraft til å skape noe godt. Slike ting er en kraftig motivator, mye mer enn kjærlighet, og brukt feil kan det være veldig destruktivt. Derfor må man være bevisst på det, og forstå hvordan det kan brukes. Jeg brukte det til å skape meg selv en god arbeidsplass, økonomisk trygghet og en lys fremtid. En konstruktiv form for avreagering, om du vil.
Jeg tror også at det å lykkes utenfor systemet er en veldig kraftig statement i seg selv. Det er en protestform som har en håndfast og målbar virkning. Ikke bare fratar det systemet makt over den enkelte, i dette tilfellet meg, men det baner også vei for at flere ser at de kan gjøre noe tilsvarende. I og for seg er dette langt mer effektivt enn å vifte rundt med kontroversielle flagg, eller å demonstrativt brenne litteratur.
Det er også mer bærekraftig, med et mer solid fundament, enn å opprette «alternative medier» hvor man tigger om donasjoner fra likesinnede og pressestøtte, eller å starte opp enda et mikroparti, som kanskje får én prosent oppslutning. Man oppnår egentlig ingenting med sånt. Slike ting er dypest sett helt meningsløse øvelser, hvor man stort sett bare misjonerer til menigheten. Alt publikumet deres kan gjøre er å skrive sinte kommentarer i kommentarfelt og på sosiale medier. Når alt kommer til alt blir det ingen resultater av det.
Basert på dette mener jeg at det såkalte ytre høyre, ytre venstre og sentrumsekstremismen er like nytteløst. Mange har holdt på med disse greiene hele livet, og det uten å oppnå noe som helst konkret. Derfor mener jeg folk bare bør hoppe av karusellen, og heller konsentrere seg om å bygge opp sitt eget liv. Det er bedre å gjøre noe med ting vi faktisk har makt til å kontrollere, som oss selv og vår egen tilværelse.
Funker det for meg, vil det mest sannsynlig også kunne være riktig for mange andre. Alt handler om hva vi bruker tid og energi på, og hva vi ser for oss at vi kan forandre.