Tar politiet tilstrekkelig høyde for terrorangrep mot demonstrasjoner?

Lørdag var flere hundre personer samlet rundt en politisk markering på Tøyen torg i Oslo. Med tanke på den reelle trusselen om høyreekstreme terrorangrep, så kan slike tilstelninger være uheldige.

Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), som holdt en appell på Tøyen nå lørdag, er veldig gode på én ting. Nemlig å lokke ut motdemonstranter i åpent landskap.

Deres tiltrekningskraft på sinte motdemonstranter er formidabel.

SIAN er en utrolig lokkedue. De er åpenbart bedre egnet til dette formålet, enn noen annen organisasjon i Norge.

Noe som kan være svært farlig.

Høyreekstrem terrorisme

Selv om politiet åpenbart var tallrike på Tøyen torg i helgen, så er slike tilstelninger noe som tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Ikke bare fra såkalte antirasister og deres medløpere. Men fra personer som har et voldspotensiale.

Da sikter jeg ikke nødvendigvis til voldelige venstreekstremister, som kaster egg, flasker og stein. Men personer som kan oppsøke tilstelningene med skytevåpen, eksplosiver eller annet.

Terrordømte Anders Behring Breivik er et eksempel på disse. Det samme er den nå terrorsiktede nordmannen Philip Manshaus. Ensomme ulver, som med skytevåpen og eksplosiver kan søke å utføre massakrer og alvorlige terrorangrep.

SINTE, MEN FORSVARSLØSE: Hadde en terrorist angrepet folkemengden på Tøyen torg lørdag, ville rømningsveiene vært få. FOTO: Privat.

Dette er en problemstilling er som forholdsvis ny i Norge. Norsk politi har lite eller ingen erfaringe med denne type trusselbilde. Noe som fører til at slike offentlige tilstelninger i verste fall kan være dødsfeller for de oppmøtte.


Crowd control

Mye av problemstillingen handler om såkalt crowd control. Altså kunsten å kontrollere og styre store folkemengder. Folkemengder som ofte kan være svært aggressive.

I byer som Trondheim har deler av politiet spesialisert seg på håndtering av konsertgjengere, og fotballhooligans som bråker.

Akkurat dette er politiet gode på.

Men politiet i Norge er ikke erfarne på håndtering av folkemengder som er i åpen konflikt. Som opptøyer, gatekamper og lignende. Politiet er heller ikke erfarne på terrorangrep mot offentlige tilstelninger, som den på Tøyen lørdag.

Noe som i og for seg er logisk. Norge har frem til relativt nylig vært skånet for denne type risiko.

Til og med politiet i Frankrike har måttet håndtere rasende demonstranter med gule vester veldig ad hoc. Fordi de ikke har den nødvendige erfaringen med problemet som oppstår. Både heldig- og uheldigvis.

Håndteringen av slike tilstelninger bør derfor gjøres med mulig terrorisme i tankene.

Paralleller til hvalfangst

Et foto som ble publisert i Dagbladet lørdag, illustrerer problemet med dårlig kontroll på folkemengden på Tøyen veldig godt.

Fotografiet er tilsynelatende tatt fra et tak, og fotografen er Dagbladets journalist Øistein Norum Monsen. Bildet viser at demonstrantene er stengt inne av bygningsmassen på Tøyen torg.

Demonstrasjoner som den på Tøyen lørdag, kan være mulige mål for terrorisme. Politiet bør sørge for rømningsveier, slik at det ikke oppstår «oppstiming» som på dette bildet.
FOTO: Øistein Norum Monsen, Dagbladet.

Dersom det av ulike årsaker skulle oppstå panikk i folkemengden, ville de ikke hatt noen mulighet til å komme seg vekk. For eksempel hvis noen begynte å leke med fyrverkeri. Eller hvis det skulle dukke opp en skytter, eller noen med eksplosiver.

Utgangene fra området var trange flaskehalser. Dersom folkemengden fikk panikk, ville de få store vansker med å komme seg vekk. Politiet ville også kunne oppleve store problemer med å lokalisere og nøytralisere en eventuell angriper.

En slik innesperring av folkemasser, kan på flere måter minne om metodene for såkalte stenging av hval. En gammel fangstmetode, hvor hvalfangere jager hvaler opp i en bukt, hvor hvalene ikke kan slippe unna.

Dette fenomenet er beskrevet i den mest grunnleggende litteraturen som omhandler kontroll av store folkemasser.

Bøker som Riot Control: Materiel and Techniques av Rex Applegate, og Riot Prevention And Control av Charles Beene, er regnet som blant de mest kanoniske tekstene om såkalt crowd kontrol. Både Applegate og Beene tar opp dette med panikk i folkemengder og rømningsveier.

Men det er åpenbart at norsk politi ikke har slike ting i tankene. Hadde det oppstått panikk i folkemengden, kunne SIAN unnsluppet raskt med å løpe østover mot Kjølberggata. Mens motdemonstrantene hadde måtte trampe over hverandre for å komme ut.

Kanskje nå, i en tid hvor polarisering og åpen konflikt i samfunnet er så gjeldende, kan det være at politiet burde ha økt bevissthet på såkalt crowd control. I det minste er det noe jeg ville prioritert ved slike tilstelninger, som det som utspant seg på Tøyen lørdag.

En ny debatt

Den negative samfunnsutviklingen, med mer polarisering og terrorisme, legger grunnlaget for en debatt som bør omhandle løsninger.

En mulig løsning er at alle demonstrasjoner som avholdes i norske byer, legges til spesielt egnede steder. Steder hvor politiet kan ha full kontroll på situasjonen, og på omstendighetene.

Dette vil kunne medføre at steder som tidligere har vært brukt til demonstrasjoner, nå ikke lenger bør anbefales til slik bruk. Nettopp på grunn av utfordringer med å opprettholde sikkerheten.

Frem til nå har ikke slike løsninger vært diskutert i Norge. Jeg mener at det er på høy tid at det blir problematisert. Før vi vet ordet av det, kan nye tragedier skje. Det har vi alle et felles ansvar for å unngå.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: