Ifølge Adressa ble en AUF-er angivelig slått ned på gata utenfor Samfundet torsdag kveld. Hvis det er sant, og det var politisk motivert, så er saken en skandale.
Politisk motivert vold er like uakseptabelt samme hvem det blir utført mot. Ideelt sett bør det være like harde straffer for dette som for rasistisk motivert vold. Men også her har Norge feilet med lovverket.
Ifølge Adressa skal den angivelige gjerningsmannen være en eldre mann på rundt 60 år. Skal vi tro på beskrivelsene av hendelsen skal mannen angivelig ha suckerpunchet AUF-er Mathias Solli (20) i ansiktet og skreket ting som «Breivik hadde rett. Dere skal alle dø» eller lignende.
Hvis historien er sann så har politiet også reagert veldig merkelig på saken. Politiet skal angivelig ha sagt noe sånt som «Hvis dere føler dere så utrygge er det kanskje like greit at dere trekker dere unna, for vi har ikke anledning til å ta ansvar for dere nå». Noe som virker ganske spesielt.
En mann skal nemlig ha gått bort til Mathias Solli (20), som hadde på seg AUF-genser, og slått ham i ansiktet, samtidig som han ifølge ungdommene ropte «Breivik hadde rett. Dere skal alle dø».
– Jeg fikk et adrenalinkick da han slo til. Jeg ble satt ut av spill et sekund, og jeg husker ikke helt hva som gikk gjennom hodet mitt, sier Mathias Solli, som slapp fra episoden med en blodig munn og en litt øm kjeve.
[…]De forteller at mannen – som anslås å være i 60-åra – hoiet og ropte mot AUF-erne på lang avstand, før han kom bort til dem.
– Vi var om lag 30 AUF-ere som sto og ventet på at Jonas skulle komme ut for å gratulere ham med en god debatt, og fortelle at vi skal stå på hver dag for at Norge skal få en ny regjering hvor Jonas er statsministeren. Mens vi gjør det, kommer det en fyr bort og roper «Breivik hadde rett. Dere skal alle dø», beskriver Hole.
Angrepet mot Solli skal ha skjedd da 20-åringen ba mannen om å gå vekk, og beskrives som uprovosert.
Det er per nå helt umulig å vite hva som er sant og ikke her. Sårene og blåmerkene som det vises til i saken kan i teorien like gjerne komme fra en tur med elsparkesykkel.
Ærlighet og redelighet er ikke akkurat det første jeg forbinder (ungdoms)politikere og norske medier med. Generelt sett. Oppriktig talt så ville jeg ikke kjøpt en bruktbil av verken Adressa eller AUF. Men hvis, hvis, historien er sann så fortjener AUF full støtte. Slike ugjerninger skal det være nulltoleranse for.
Forutsatt at historien her er sann, that is.
Til tross for at Arbeiderpartiet er et stort politisk parti i Norge, er de også relativt upopulære. Dette går dessverre av og til utover uskyldige ungdommer i AUF. I 2011 ble de angrepet i det som er norgeshistoriens verste terrorattentat.
Fremdeles i dag må disse organisasjonene ha væpnet politi til å sørge for vakthold på arrangementer.
Mange mener at Arbeiderpartiet står for en uansvarlig innvandringspolitikk. Andre misliker dem for andre ting. De er kjent for å være en kynisk og rå organisasjon.
Trolig rus og psykiatri
Her i Trondheim har rus og psykiatri vært underprioritert i en årrekke under Arbeiderpartiets styre. Særlig er bruk av amfetamin utbredt, og dette i langt større grad enn andre norske byer.
Trolig er denne angivelige voldshendelsen ved Samfundet (forutsatt at det er sant) utført av en person i fullstendig ubalanse. Sannsynlig også ruset på «trønderkokain».
Den gjengse innvandringskritiker, systemkritiker eller folk med egne og sterke meninger om ting, holder ikke på sånn som dette. Likevel prøver både Adressa og AUF å frame saken som om det handler om «høyreekstremisme». Som om det er automatikk i at folk med meninger om ting oppfører seg usivilisert og barbarisk.
Likevel er det ofte sånn at folk med litt i overkant mye utfordringer gjerne bruker sterk og kontroversiell symbolikk som et image.
Et eksempel på denne type ting er da en mann i 20-årene ble knivstukket på Solsiden natt til mandag 6. juli 2020, med en lommekniv med svastika på.
Det er svært usannsynlig at tyske NSDAP ville godtatt en slik oppførsel. Men det er som kjent ikke uvanlig at folk med alvorlige sosiale problemer fronter denne type symbolikk og ideologi for å tøffe seg. I andre tilfeller går det like gjerne i venstreekstrem og kommunistisk symbolikk.
Utfordringen i Trondheim, og flere andre steder, er at Arbeiderpartiet har fokusert mer på å importere velgere fra Afrika og Midtøsten enn på det å rydde opp i sosiale problemer lokalt. Dette fører til at mange ikke får hjelpen de trenger, og at folk gjerne ruser seg mer.
Samtidig blir intetanende mennesker fra Afrika og Midtøsten, som ikke kan norsk, fløyet inn til landet for å stemme på Arbeiderpartiet og lignende partier. Partier som ironisk nok har vært pådrivere for å bombe nettopp land i Afrika og Midtøsten. Med en gang statsborgerskapet er i boks får folk brosjyrer med bilder av en fin rød rose i hånda, og de blir vist hvordan de putter stemmeseddelen i urnen.
Arbeiderpartiet er gode på metapolitikk. Det skal de ha.
Litt på samme måte er det også med unge AUF-ere. De jeg selv kjenner ble lokket inn allerede fra tidlig i tenårene, med fine ord om tilhørighet, samhold, fellesskap og toleranse.
Partiet reiser også rundt på skoler for å lokke til seg sårbar ungdom. For mange blir partiet også en identitet.
Det er en kynisme som ikke ligner grisen.
Når slike voldshendelser finner sted mot sakesløse AUF-ere så er det i begge ender av tauet et resultat av Arbeiderpartiets egen politikk. På den ene siden skyldes det at rus og psykiatri blir underprioritert til fordel for import av velgere. På den andre siden skyldes det at partiet har skapt, og skaper, en enorm og utbredt misnøye blant folk. En misnøye som først og fremst manifesterer seg blant de lavere klassene i samfunnet, fordi det er disse som alltid får merke resultatene av politikken først.
Les også Akroma anonymt på Tor