Her hadde jeg sett for meg å vinne et veddemål. Det ser heldigvis ikke ut til at det blir noen gevinst.
Etter at Øyvind Eikrem endte opp med en generøs sluttpakke fra NTNU etter den årelange politiske heksejakta mot ham, har jeg spådd at revansjister i det venstreradikale miljøet rundt NTNU, Rødt, Adressa og SV ville finne på noe for å ta hevn på Eikrem. Særlig nå som Eikrem leder Demokratene i Trondheim.
Jeg hadde derfor et veddemål gående med en venn om dette, hvor jeg selvsikkert satset 500 kroner på at hevnen ville komme via Adressa, og at det ville være oppdiktede MeToo-anklager.
«Jeg opplevde at han stirret ubehagelig på meg etter at vi snikfotograferte ham. Det var som om han voldtok meg med øynene», eller noe sånt, ikke sant, du skjønner sikkert tegninga.
Min venn trodde ikke de ville tørre noe sånt, selv om det trolig er fristende for dem. I stedet foreslo han at det måtte bli falske rasismeanklager. Tross alt hadde Eikrem stått på stand for Demokratene i Nordre gate i forkant av stortingsvalget i høst. Fra standen kunne Eikrem angivelig ha sagt noe rasistisk til en minoritetsperson, som «dra hjem dit du kommer fra» eller noe, hvorpå personen kunne stått fram i Adressa som et offer for rasisme.
Det viser seg nå at ingen av oss fikk rett.
Trolig kommer dette av at minoritetspersoner flest er ærlige mennesker som aldri ville latt seg misbruke på en slik måte. I det minste er dette min erfaring med dem. I tillegg er det åpenbart svært vanskelig, for ikke å si helt umulig, å finne et troverdig MeToo-offer blant de venstrevridde kvinnene i disse miljøene.
Du vet, alle disse mannevonde buruglene rundt Rødt og SV er liksom ikke det mest troverdige i slike MeToo-saker. Menn løper som oftest motsatt vei når disse atale utyskene kommer trampende.
Likevel fikk vi begge rett i at det ble det venstreradikale miljøet i Adressa som hoppet i det først. Konkurrenten Nidaros er betydelig mer jordnære og nøkterne, så det er uansett svært lite trolig at de vil gi seg i kast med slike påfunn.
«Slemme mannens feil»
Torsdag dukket det som forventet opp en ny sak.
Midt oppi Adressa-innholdet, som er pluss-saker om bulkede personbiler og overfladiske meninger fra egne medarbeidere bak betalingsmur, kom overskriften «Snakker for første gang om Eikrem-saken: – Handlet ikke om ytringsfrihet».
I saken intervjues instituttleder Riina Kiik, som er kjent for å være en hyggelig og sympatisk dame, og som trolig er blitt sjanghaiet inn for anledningen.
I intervjuet prøves alle mulige småskitne triks for å få Kriik til å komme med noe som kan brukes mot Eikrem. Teknikker som ledende spørsmål, red herrings og non sequitur brukes ivrig, enten bevisst eller ubevisst. Det er den vanlige rutinen. Målet til Adressa er å gi fyren skylda for at Kriik ble «skyteskive» for mediene da saken kokte aller mest.
Som om dette er noe han kunne styre.
Riina Kiik sier det ikke handlet om å kalle inn på teppet eller nekte ham å ytre seg, men at hun som leder ville snakke med ham.
– Det er ikke veldig uvanlig at ledere tar samtaler med medarbeidere om ulike problematiske tema som oppstår. Jeg hadde fått tilbakemelding fra studenter i praksis. Jeg hadde også ansvar for studentene. I mitt hode handlet møtet om: Greit du har ytret deg, men jeg vil gjerne gjøre deg oppmerksom på hvilke tilbakemeldinger jeg har fått fra studenter i praksis. Det var ikke mer enn en vanlig samtale. Jeg opplevde det som at vi hadde en vennlig tone på møtet. To dager etter kom overskriften om at jeg hadde kalt ham inn på teppet og nektet ham å ytre seg.
Overskriften om at Eikrem ble kalt inn på teppet og nektet å ytre seg var det norske medier som skrev. Ingen andre. Likevel er det liksom litt hans feil det hele. Det er liksom alltid de slemme mennene sin feil alt sammen, uansett.
Det er litt sånn «vær så snill, bare si at slemme mannen er slem, så kan vi skrive at han er slem fordi det passer så fint inn med feminismen vår»-type greie.
Selv tror jeg at verden begynner å bli overmettet av hele saken med NTNU og Eikrem. Saken har jo vart i mange år. Kanskje er det på tide å la den gå i arkivet nå, og heller fokusere på å lage noen nyttårsartikler å legge bak betalingsmur.
Forslag: «Fant tom ølboks etter nyttårsfest – kvinner kunne snublet i den», fulgt av en minst like dypsindig kommentar bak betalingsmur med tittelen «Tomme ølbokser rammer kvinner verst».
Eller hva med «Se de nye kjøkkengardinene til Trond Giske»? Det kunne også blitt et passende skup å starte det nye året med.