Trondheim: Fanatikere stoppet foredrag om «den jødiske lobbyen»

Aktivister fra miljøet rundt Rødt, NTNU og Adressa greide denne uken å plattformnekte et foredrag om internasjonal lobbyvirksomhet. Dette skal liksom være akademia og mediene.

Torsdag 30. januar 2020 publiserte avisen The Guardian en inngående artikkel om hvordan det private israelske etterretningsbyrået «Black Cube» prøvde å stoppe artikler om Harvey Weinstein. Byrået består av tidligere Mossad-personell og spesialister på etterretning og overvåkning. Ifølge den britiske avisen The Independent var byrået hyret inn for å presse ofrene og folk som skrev om saken.

I 2018 sendte jødiske ADL et trusselbrev til den islandske regjeringen, for å stoppe et forslag om å forby rituell omskjæring på Island. I brevet skryter Jonathan Greenblatt av hvordan han har kontakter i store medier, og hvordan de kan ødelegge turistnæringen til Island.

Les også: Jødisk organisasjon med grove trusler mot Island

Tirsdag 15. mars 2022 skriver NRK om hvordan russiske oligarker nå søker en frihavn i Israel, og at de donerer enorme pengesummer til den ytterliggående bosetterorganisasjonen ELAD, som jobber med å bosette israelere i okkupert palestinsk territorium.

Å kalle disse interessegruppene og pressgruppene for en lobby er å si det på en veldig pen måte. Dette er grupper som opptrer etnosentrisk og hensynsløst. Å se på historiske hendelser og perspektiver som kan forklare hvordan disse gruppene har utviklet seg, er derfor interessant. Men i Norge kan man ikke snakke om dette offentlig.

Lærer og samfunnsdebattant Hans Olav Brendberg har gjentatte ganger forsøkt å holde et foredrag om temaet, for å se nærmere på de historiske perspektivene bak fenomenet. Disse foredragene har blitt møtt med stengte dører på hoteller og offentlige møtelokaler, som Litteraturhuset og folkebiblioteket i Trondheim.

Nidaros:

Foredraget «Den jødiske lobbyen – frå borgarrettar til etnokrati» skulle egentlig avholdes i Oslo i november, men etter å ha fått avslag hos blant annet Litteraturhuset og et hotell, valgte arrangøren å se mot Trondheim.

Også i Trondheim fikk arrangøren «nei» flere steder, før én av arrangørene, som er tidligere NTNU-ansatt, valgte å reservere et møterom hos NTNU.

– Dette er ikke i tråd med hvordan våre auditorium skal brukes. Retningslinjene sier at undervisningsrom ikke kan brukes til private formål, sier administrativ leder, Bernt Asle Arntsen, ved NTNU til Nidaros.

Møtet skulle egentlig avholdes ved Gløshaugen torsdag kveld, men etter at avisa tok kontakt, har universitetet valgt å nekte dem dette.

– Vi har siden Nidaros tok kontakt, undersøkt hva som faktisk har skjedd, og vi har stoppet adgang til våre lokaler for dette arrangementet, bekrefter Arntsen.

Ifølge aktører i partiet Rødt i Trondheim er det å snakke om en jødisk lobby «rasisme» og «antisemittisme», som følgelig må nektes en plattform.

Særlig har Rødt-politiker Ronny Kjelsberg vært engasjert i å stoppe en opplyst samtale om temaet, godt hjulpet av tidligere Rødt-politiker Kari Kristensen, nå journalist i Adressa. Kristensen måtte for noen år siden forlate Rødt etter en kraftig intern konflikt innad i partiet. Begge disse har også hyllet plattformnekt av Brendberg og arrangørene av foredraget.

Det skal være Ronny Kjelsberg som gikk inn i timeplanen til NTNU, og som fikk satt en stopper for at foredraget ble holdt i universitetets auditorium på Gløshaugen.

Nidaros fortsetter:

Ronny Kjelsberg (Rødt) har skrevet mye om konspirasjonsteorier, og mener det er nettopp det foredraget torsdag skulle omhandle.

– Det bygger jo opp og bygger på de klassiske antisemittiske konspirasjonsteoriene om jødisk lobby og jødisk makt, som var bakgrunnen for Holocaust og bakgrunnen for antisemittisme både før, og ikke minst i etterkant, mener Kjelsberg.

Derfor mener han det er viktig å sette tydelige grenser for hva som bør legges til rette for i det offentlige rom.

– Du har lov å si hva du vil, men du kan ikke kreve at noen andre skal bidra til å ytre det. Da blir de på sett og vis medansvarlig for den ytringen, sier Kjelsberg og eksemplifiserer:

– Du kan rope i din egen stue, men du kan ikke banke på døra hos naboen og kreve at du får stå i hans stue og rope.

Ifølge Kjelsberg handler foredraget angivelig om «konspirasjonsteorier», til tross for at foredraget aldri er blitt avholdt og Kjelsberg ikke har kjennskap til innholdet. Kjelsberg hevder også at foredraget tiltrekker seg folk med andre meninger og kunnskaper enn ham selv, og at disse er «farlige».

– Etter vanlige definisjoner handler rasisme om å tillegge bestemte folkegrupper negative, karakteristiske egenskaper, så dette er åpenbart rasisme. De snakker om jøder som en gruppe, og snakker ikke om bestemte ideer og holdninger. Brendberg forsøker å normalisere ordbruken og det rasistiske tankegodset, mener Kjelsberg.

Han tenker også på sikkerheten, og mener slike foredrag kan tiltrekke seg «feil» type folk.

– Dette er ytterliggående holdninger, som ofte tiltrekker seg høyreekstreme og den type farlige miljø, sier han og tilføyer:

– Dette er ikke en hvilken som helst slags «koseklubb».

Demonisering og spreding av frykt er virkemidler som typisk brukes av folk som ikke har noen reelle argumenter. Det er klassifisert som et ad hominem, et personangrep som er ment å trekke oppmerksomhet vekk fra et tema og over på person.

På Facebook går tidligere Rødt-politiker Kari Kristensen, nå journalist i Adressa, hardt ut mot foredraget, og sier hun vil kontakte PST dersom noen snakker om temaet.

Også ifølge Kristensen er det hele bare «konspirasjonsteorier», til tross for at temaet er grundig dekket av anerkjente mediehus som The Guardian og The Independent.

Det er på dette nivået de ønsker at offentlig debatt skal foregå. Anklager, personfokus og aktiv fornektelse av anerkjent tematikk er metodene de foretrekker.

PST på døra

Dette er ikke første gang tidligere Rødt-politiker Kari Kristensen, nå journalist i Adressa, kontakter PST for å trakassere folk.

Da hun tipset PST om undertegnede for en tid tilbake, var hensikten hennes å skape ubehag for meg som privatperson. Hun trodde at hun «bekjempet» meninger hun ikke liker med å kontakte myndighetene.

«Hallo? Politiet? Denne mannen har andre meninger enn meg. Dere må gjøre noe.»

Hun trodde vel at dette ville føre til at jeg begynte å mene det samme som henne, eller at jeg forsvant fra jordens overflate. Samtidig kunne hun skryte på sosiale medier av å ha levert tipset til PST.

«Se hva jeg gjør. Jeg trakasserer folk som mener noe annet. Jeg vil ha likes.»

Det er slik disse folkene tenker. I stedet for å forholde seg til sak tyr de til trakassering av folk privat, plattformnekt, falske tips til myndighetene og personangrep. På en bisarr måte er det ganske imponerende.

Ikke overraskende har tidligere Rødt-politiker Kari Kristensen, nå journalist i Adressa, tydeligvis også sin egen mappe hos PST.

I forkant av SIAN-demoen i Trondheim 2021 fikk jeg spørsmål fra PST om jeg visste om venstreekstreme planla å lage opptøyer i sentrum, og om noe sånt ville bli arrangert via sosiale medier. Blant navnene som ble nevnt var det flere personer i SV, SU og Rødt – og blant disse Kari Kristensen.

«Rud hvem?», var min første reaksjon, før jeg koblet navnet.

«Trang-e-rud. Kristensen.»

«Nei. Det vet jeg ingenting om», var svaret mitt.

Så hun Kari er åpenbart også i PSTs register.

I etterkant av hendelsen i 2021 sendte jeg en e-post til Kristensen, hvor jeg foreslo å møtes for en kopp kaffe eller noe. Kanskje ville det være interessant for henne å få vite mer om dette. Min erfaring er at det finnes mange folk ute på venstre fløy som det går an å prate med.

Dessverre er enkelte for oversosialisert inn i bobla si til at det går an å prate med dem. De har levd seg inn i en forestillingsverden som de ikke kommer seg ut av.

Ronny Kjelsberg er også en sånn en. En som det ikke går an å kommunisere med på meningsfylt vis. Det er bare en tankeløs fanatiker, som går rundt med en populærpolitisk identitet hengende rundt halsen.

Disse figurene er venstresidens svar på grupperinger som «Fedrelandet viktigst» og de mest ihuga Listhaug-fangruppene på Facebook. Sånne som raser i dagevis på Facebook over bilder av tomme busseter, fordi de tror det er bilder av muslimske kvinner. Det er ikke rom for saklig debatt om temaer der heller, bare følelser og emosjonelle utbrudd.

Problemet med å la slike figurer være overrepresentert i offentlig debatt, er at det senker kvaliteten på den offentlige debatten. Det reduserer offentlig diskurs til en emosjonell øvelse. Folk som faktisk kan ha noe brukbart å bidra med kommer derfor ikke til orde.


Kommentarfeltet er flyttet til Telegram:

https://t.me/AkromaPublic


Del innhold: