Torsdag melder Amedias lokalavis Nidaros at en kvinnelig Ap-politiker er blitt utskjelt på nett. Utskjellingen kommer angivelig som følge av partiets ønsker om mer masseinnvandring.
Det er Ap-politiker Julie Indstad Hole (25) i Trondheim som angivelig skal ha blitt kalt blant annet «landssvikerhore» og «marxistavskum» i en eller flere e-poster.
Utskjellingen settes i forbindelse med at Hole skal ha stemt for å hente «flyktningbarn» fra den såkalte Moria-leiren, også kjent på fagspråk som ankerbarn.
Dette er en sak som har skapt en betent stemning i Trondheim, etter en lang periode med multikulturell vold og ran – ugjerninger rettet primært mot hvite barn og unge i byen.
Ugjerninger som til og med Adresseavisen måtte omtale tirsdag denne uken. Men da selvfølgelig uten å nevne det multikulturelle aspektet i sakene.
Akroma.no har nylig snakket med pårørende og vitner til disse hendelsene i ungdomsmiljøene i Trondheim. Noen av disse kan bekrefte at gjerningspersonene er av multikulturell opprinnelse.
Trolig skyldes Adresseavisens unnlatelser at avisen mangler relevante kildenettverk og bakkekontakt. En kompetent ledelse ville også sett at slike unnlatelser bidrar til å gjøre situasjonen ytterligere og unødig betent.
Det blir litt som med en alkoholiker i fornektelse. Uten nødvendig innsikt og åpenhet forblir alkoholismen et problem. Det vanskeliggjør løsninger.
Politiet innblandet
Torsdag har saken om den utskjelte politikeren blitt publisert i flere riksdekkende medier. I hovedsak som en NTB-artikkel i blant annet VG, Nettavisen, Dagen og Document.
Etter råd fra politiet og PST er hetsen nå politianmeldt, bekrefter Instad Hole.
– Etter råd fra bystyresekretariatet, som har vært i dialog med PST og politiet i dag, har jeg nå valgt å gå til politianmeldelse. Det er viktig med nulltoleranse – og det er viktig å informere om folk som hyller ekstremisme på denne måten, sier Instad Hole.
Å fokusere på semantikk er et gammelt og billig triks for å unngå å forholde seg til sak.
I en e-post til Adresseavisen torsdag ettermiddag fra samme avsenderadresse som sendte til Julie Indstad Hole gjør den ikke-verifiserte avsenderen det klart at han ikke angrer på det han skrev til Hole.
I e-posten unnlater han å svare på spørsmål, utover å utdype at han er sint på Hole og Arbeiderpartiet. Avsenderen fortsetter i stedet med med grov seksualisert hets, og opprettholder landssviker-retorikken overfor Ap.
Vedkommende tar ikke selvkritikk på Utøya-påstandene – og kaller Utøya en «hjernevaskinstitusjon».
Avsenderen har ikke svart på hvordan han reagerer på at e-postene er meldt til politiet.
Som om det å be noen som kan være pårørende til et voldsoffer om å «ta selvkritikk» for skarpe ord og uttalelser kan kalles journalistikk. Sånt er selvfølgelig bare dydsposering fra redaksjonens side.
Å bruke ord som «landssvikerhore» og «marxistavskum» er selvfølgelig ikke helt bra, det er klart. Men det går an å stille kritiske spørsmål som «hvorfor er du så sint?», i stedet for å demonstrere til publikum og kolleger hvor «tolerant» og «god» en selv er med å be folk om å ta selvkritikk for uttalelser som åpenbart er fremsatt i dyp affekt.
Dobbeltmoral
Den kollektive panikken i Trondheim som følge av utskjelling av en politiker og lokal broiler er kanskje mest av alt illustrerende. Det vitner om en utrolig dobbeltmoral.
I desember i fjor ble en kvinne overfalt og slått helseløs i Trondheim, bare fordi hun blir antatt å ha «feil» politiske meninger. Den gangen var både Adresseavisen og Nidaros stille som graven.
Da samme kvinne også opplevde trakassering på sin egen arbeidsplass i Trondheim kommune var de samme mediene stille.
Les også: Politisk motivert overfall i Trondheim lørdag. Mediene er stille
Årsaken til dette er at det er stor forskjell på folk i Norge. Folk som uttaler seg kritisk til multikulturell vold skal trues, trakasseres, stigmatiseres og bankes til stillhet. Til og med den «frie og uavhengige pressen» i Norge er med på notene.
Les også: Kvinne (51) mistet jobben på grunn av «feil» politiske meninger
Hvordan de samme mediene hadde reagert dersom hvite ungdommer sto bak tilsvarende angrep på fremmedkulturelle, er relativt forutsigbart. Vi hadde aldri sett slutten på klagesangene, portrettintervjuene og fordømmelsene.
Bilder av hender. Klemmer. Rørende ord.
Ofrene for volden ville nok til og med blitt omtalt som offer. Noe aviser som Adresseavisen unnlater å gjøre når det er hvite som blir utsatt for vold, ran og overgrep. Ordet offer er derimot forbeholdt andre. Forbeholdt folk som blir ansett å ha menneskeverd.
Men slik fungerer vulgærpropaganda. Ord og bilder veies på gullvekt før det brukes for å skape ønskelige og ofte kunstige narrativer.
Redaksjonelt fenomen
At aviser som Adresseavisen og Nidaros underslår sentral og viktig informasjon i saker om multikulturell vold er én ting. At de konsekvent unnlater å omtale hvite ofre som offer er en annen ting.
Begge disse fenomenene er direkte sammenlignbare med hvordan aviser i Sør-Afrika under apartheid konsekvent omtalte hvite boere som «offer», mens svarte ble omtalt som «casualties».
Og de gjør det trolig fordi det føles riktig. Fordi det er en uskreven konsensus om at det er riktig og moralsk å gjøre ting på den måten. Uten at de nødvendigvis tenke mer inngående over resultatene og konsekvensene av det.
Dette fenomenet er så inngrodd, så sosialisert inn i hver enkelt, at de anser oss som bare vil likebehandle alle som «ekstreme». Slik er menneskeheten. Vi tror vi er individualister som tenker selv, men egentlig er vi bare flokkdyr.
Det er nesten å håpe at de ikke leser dette, og ser hvor stygt de selv fremstår fra utsiden.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion