Mener politiet og lovverket tar feil i definisjonen av hva som er presse.
Hvis jeg en gang i fremtiden går lei av å ha en trygg og lite stressende jobb med god inntekt, kan jeg heller satse på journalistikk, som er det stikk motsatte.
Mediebransjen er som kjent gjennompreget av dårlig lønn, høyt stressnivå, dårlige vilkår, utstrakt misbruk av vikarer og midlertidige ansettelser, og i tillegg er det generelt usikre rammer.
Jeg for min del kan aldri passe inn i slike omstendigheter. Det jeg trenger er faste rammer, rutiner og trygghet. Jeg må også ha noe som er intellektuelt utfordrende – utover det å intervjue politikere og lokale helter, som jeg mest av alt vil heise opp i ei flaggstang, eller sende utfor Holmenkollen på et akebrett.
Å stresse etter blålysetater, og det å sitte lange dager i rettssaler, er heller ikke noe jeg brenner for. Kanskje hadde jeg holdt ut i seks måneder før jeg ville møtt den berømte veggen?
For meg ville journalistikk uansett vært et solid trinn nedover nå, både karriere- og lønnsmessig. Jeg har derfor en viss sympati med mennesker som ikke har noen andre reelle valgmuligheter.
I tillegg, som en slags bonus, har vi det ubehagelige klientellet i bransjen. Hysterisk venstrevridde kranglefanter er normalen, og alle må gå rundt og tro på woke-doktrinen, som at menn kan bli ekte kvinner og at masseinnvandring fra MENA-land angivelig er bra for økonomien i Europa. Det er bare slitsomt.
Les også: «Mangfold» er blitt en egen kompetanse
Bransjen deres er såpass råtten at jeg blir helt flau av å se på hvordan den holder på.
– Har særrettigheter
Generalsekretær i den private interesseorganisasjonen Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, ser derimot ut til å ville tviholde på en viss selverklært status blant ansatte i norske innholdsfabrikker og medier.
Norsk Presseforbund har ingen særlig juridisk status, spesielle rettigheter eller myndighet. De er kun en privat forening, i likhet med aktører som rusorganisasjonen RIO eller Norsk Narkotikapolitiforening. Alt de kan gjøre er å drive politisk påvirkning på vegne av medlemmene sine.
Likevel hevder Elin Floberghagen at å være medlem i Norsk Presseforbund angivelig gir spesielle juridiske rettigheter.
Presseforbundet mener Alternativ Media ikke er presse og at politiet bør skille mellom presse og aktører. Politiet er uenig.
Ronny Rønning og Anneli Rønning fra Alternativ Media gikk blant motdemonstrantene iført presse-vester og streamet live under Sians markering i Trondheim.
Ved to anledninger ble det fysiske konfrontasjoner mellom Rønning-paret og motdemonstranter – og politiet grep til slutt inn og dro med seg paret bort fra situasjonen.
På forhånd reklamerte paret for sine følgere på sosiale medier at de skulle oppsøke «bermen av muslimer og kommunister» og at de ville finne ut om «det er farlig» å gå blant motdemonstrantene.
Innsatsleder Thor Inge Oxholm Aas uttalte etter demonstrasjonen at det er vanskelig for politiet å si hvem som er presse og ikke presse. – Spesielt med det samfunnet vi har i dag med sosiale medier. Da kan man egentlig si at alle tilhører pressen, uttalte Oxholm Aas.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen reagerer på uttalelsen.
– Alle har ytringsfrihet og det er innenfor å filme under en slik demonstrasjon. Men politiet tar feil når de hevder at det ikke er forskjell på presse og andre aktører. Det er defakto særrettigheter knyttet til pressen allerede, som for eksempel tilgang til dokumenter fra domstol.no og tilgangen til rettssaker. Disse rettighetene er begrunnet i pressens samfunnsrolle og de etiske reglene som pressen er forpliktet på i Vær varsomplakaten.
Her tar Floberghagen åpenbart helt feil. Det er ingen særrettigheter for den såkalte pressen, eller for private interesseorganisasjoner som Norsk Presseforbund.
Hvis jeg for eksempel vil ha dokumenter fra domstolene, eller hvilken som helst annen offentlig aktør, har jeg de samme lovfestede rettighetene som for eksempel NRK og VG.
Det er ingen juridiske krav om å følge Vær Varsom-plakaten for verken innsyn eller publisering av offentlige dokumenter. Likevel er det sedvane at større mediehus får tilgang til tiltalebeslutninger på et tidlig stadium, og det er sedvane at de får tilgang til Stortingets presselosje. Det er også alt, men i utgangspunktet er dette også åpent for mindre og uavhengige aktører.
Oppspinn og ønsketenking
Floberghagen fortsetter å fremme påstander som det ikke er belegg for.
Floberghagen forteller at en utredning har foreslått for Justisdepartementet å utvide særrettighetene til redaktørstyrte medier. Hun mener det er viktig at også politiet anerkjenner hvorfor pressen har en spesiell posisjon i samfunnet.
– Pressen er til stede på vegne av samfunnet og er underlagt regler om etisk publisering. Det begrunnes i etikken som ligger i Vær varsom-plakaten og en fungerende selvdømmeordning, Pressens Faglige Utvalg.
– Er Alternativ Media presse?
– Nei. Det er de ikke. De er en aktør. Presse er de som forplikter seg til Vær varsom-plakaten og etikken for norske medier.
Igjen tar Floberghagen helt feil, når hun hevder at pressen angivelig har en spesiell posisjon i samfunnet. Det har de faktisk ikke. Pressen er kun helt vanlige sivile, som benytter seg av offentlig innsyn og allmenn ytringsfrihet. Det er ingenting spesielt med dette, og de har ingen ekstra rettigheter.
Å gi pressen spesielle posisjoner og juridiske rettigheter vil også være grunnlovsstridig, i et land hvor alle er like for loven. Hadde dette vært mulig, ville den såkalte pressen hatt slike posisjoner og særrettigheter for lenge siden. Dette ble også avklart med forarbeidene av den nye medieansvarsloven.
At Floberghagen ikke har fått med seg dette er overraskende.
Politiet avklarer situasjonen
Ifølge politiet har Alternativ Media like mye rett til å kalle seg presse som det Adressevisen og Norsk Presseforbund har.
Slik er loven, og det må samfunnet bare forholde seg til.
Politistasjonssjef Arve Nordtvedt har fått presentert synspunktene fra Norsk presseforbund og svarer på Adresseavisens spørsmål på e-post. Han bekrefter at politiet ser på Alternativ Media som presse.
– Vi definerte dem som presse under Sian-markeringen på Torvet, i den forstand at de har en nyhetsformidlende funksjon som vi skal forsøke å gi gode arbeidsforhold. Så kan ikke journalister på samme tid være aksjonister. Samtidig kan det være en krevende øvelse for politiet å avgjøre når journalister går over til å være aksjonister eller deltakere i en politisk markering. Uansett skal terskelen for å bortvise presse være svært høy.
Politiet har selvfølgelig helt rett hva gjelder jussen her. Det er i grunn veldig enkle prinsipper. Likevel har Alternativ Media gjort en alvorlig feil med å assosiere seg for tett med Sian. Blant annet med å sitte på med Sian vekk fra stedet. Dette skaper en uheldig rolleblanding.
På samme måte skaper det også en uheldig rolleblanding når Adresseavisen er fylt til bristepunktet av aksjonister og aktivister fra den ytterste venstresiden. Det blir som om jeg skulle vært redaktør der, og deretter ansatt hele Alliansen i redaksjonen for å skrive negative ting om folk jeg er uenig med politisk.
Slik sett er verken Adresseavisen eller Alternativ Media noe fullgod presse, slik jeg ser det, selv om de begge juridisk sett er presse. De har begge et stykke å gå før vi utenfor oppfatter dem som helt fullgode aktører.
Floberghagen og Norsk Presseforbund tar jeg heller ikke alvorlig. De sprer feilaktige, men dessverre utbredte forestillinger.
Jeg vil oppfordre Norsk Presseforbund til å lese litt lover og regler før de uttaler seg om ting de åpenbart ikke kan – som presserelatert juss.
Eventuelt kan Norsk Presseforbund heller begynne med pressing av saft eller blomster. Da kan de også beholde navnet sitt.