Springbrettet ser ut til å fungere. En politisk karriere i AUF er et praktisk utgangspunkt.
Elitene i Norge vet å ta vare på hverandre. Partiboka er åpenbart en fin ting.
I en artikkel i Midtnorsk Næringsliv (MN24) onsdag kommer det frem at Sofie Rosten Løvdahl (26) er ansatt som «rådgiver med ansvar for kommunikasjon og næringspolitikk» i skogeiernes samvirke Allskog.
MN24:
Sofie er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Trondheim, og hun har lang erfaring fra politisk arbeid, blant annet som rådgiver, leder av Trondheim Aps programkomite og i valgkamparbeid.
– Jeg ser frem til å få Sofie med på laget vårt, hun blir en solid forsterkning for Allskog og for skogeiere i Midt- og Nord-Norge. Hun har stor arbeidskapasitet, en god blanding av faglig kompetanse og engasjementet vi var på jakt etter sier Oddny Estenstad, organisasjonssjef i Allskog.
Løvdahl var ferdig utdannet våren 2020 og hun kommer fra en stilling i Nav. Hun begynner i jobben i løpet av februar.
Rett til topps i norsk næringsliv, og det uten at noen stiller et eneste kritisk spørsmål. Det er godt jobbet.
Nepotisme blir også brukt i en utvidet forstand om situasjoner der den som blir begunstiget, ikke er en nær slektning, men for eksempel en venn eller bekjent av den som tildeler noen andre en fordel. I en slik utvidet forstand kan nepotisme brukes som et synonym for kameraderi eller nettverkskorrupsjon (på engelsk cronyism).
Kilde: Store norske leksikon
Elitene i Norge har lange og stolte tradisjoner for å ta vare på sine egne. Dette bør sees på som en sentral del av moderne norsk kultur. I likhet med fredagstaco.
I 2014 ble tidligere AUF-leder Eskil Pedersen gitt en tilsvarende toppjobb i Nortura.
E24:
Pedersen skriver at han skal jobbe med kommunikasjon, både internt og eksternt, som informasjonssjef.
– Det er en jobb jeg har hatt veldig lyst på, sier Pedersen til Varden.
Pedersen var en av 27 som søkte på jobben.
Eskil Pedersen var leder i Arbeiderpartiets ungdomsparti (AUF) i fire år, frem til han gikk av i oktober i år.
Men det skal likevel noe til for å overgå den nærmest komiske karrieren til Arbeiderpartiets egen Marte Gerhardsen.
I 2008 fikk hun sin første høyprofilerte stilling, da hun ble Generalsekretær i bistandsorganisasjonen CARE. Med dette ansvaret fulgte også med en relativt voksen lønn, slik seg hør og bør. Hun ble i Care i 2 år frem til 2010, før hun plutselig ble ansatt i DNB, landets største bank.
En merkelig karrieresving for en person uten økonomisk bakgrunn, som heller aldri hadde hatt noen jobb innenfor finans. I DNB fikk hun tittelen «Executive Trainee». Hun var den første som noensinne hadde fått en slik rolle i DNB-systemet. Enkelte onde tunger påstod at hun fikk den på grunn av at daværende konsernsjef Rune Bjerke er en velkjent AP-mann, og nær venn med Jens Stoltenberg.
Etter å ha vært trainee i et år, fikk hun tittelen «Divisjonsdirektør for DNB kundesenter» i 2011. Å hoppe fra en trainee-stilling til å være direktør langt oppe i systemet er noe man kan forvente for arvingen i en liten familiebedrift. At noe slikt skjer i et stort børsnotert konsern, hvor staten er hovedeier, er ikke til å tro.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion