Eikrem-saken ruller videre, selv lenge etter at den er avsluttet lokalt. Nå viser det seg at PST også er innblandet.
Politisk overvåkning av akademikere, politikere, journalister og samfunnsdebattanter vitner om et PST som desperat prøver å vise handlekraft og fremstå som kompetente. Etaten frykter at «feil» meninger og synspunkter skal få spredning i offentligheten.
Folk som leser bøker og skaffer seg informasjon utenfor det fastsatte informasjonsrammeverket i Norge, kan skape politisk turbulens. Ideelt sett skal alle kun få samme informasjon, fra statlig kontrollerte NRK og statlig kontrollerte «frie» medier. Men dette er i og for seg ikke noe nytt. Forfølgelsen av kommunister i Norge var et symptom på det samme problemet. Kommunistene tenkte annerledes, og det ble ikke tolerert.
Derfor sørger PST for å pågripe utenlandske akademikere som Greg Johnson, før disse får holde etterspurte foredrag i Norge, og de trekker i tråder for å avlyse nordmenns foredrag om «den jødiske lobbyen».
PST har mange svin på skogen i form av et onfattende nettverk av informanter og løpegutter. I forbindelse med den mye omtalte Bertheussen-saken fikk PSTs informant Harald Klungtveit tilgang på sakens dokumenter før Bertheussens forsvarer, angivelig på bakgunn av en dobbeltrolle som en slags «redaktør».
Nå viser det seg at PST har også drevet ulovlig overvåkning av førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU. I en undersøkelse som er gjennomført av EOS-utvalget kommer det frem at Eikrem har vært utsatt for lovstridig overvåkning fra PST, men utvalget får ikke lov til å gå ut med hva nøyaktig dette handler om eller hva nøyaktig lovbruddet er.
Nå kommer det også frem at NTNU har overlevert rapporter om Eikrem til PST, etter forespørsel fra etaten.
Torsdag i forrige uke avslørte Khrono at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) kritiserer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for «et forhold» som gjelder NTNU-forsker Øyvind Eikrem ved NTNU.
PST sier samtidig nei til utvalgets ønsker om å avgradere opplysninger rundt kritikken. Heller ikke Øyvind Eikrem selv får vite hvorfor han er i overvåkningspolitiets søkelys.
(…)
Haugstad, som er direktør for organisasjon og infrastruktur ved universitetet siden februar i år, bekrefter at det har vært kontakt mellom PST og NTNU i Eikremsaken.
— PST ba våren 2021 om å få oversendt rapporten fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig angående bruk av en anonym Facebook-konto. Politiet fikk oversendt rapporten, skriver Haugstad til Khrono før han legger til:
— Ut over dette har det, så vidt jeg kjenner til, ikke vært noen kontakt mellom ledelsen ved NTNU og PST om denne saken.
Til slutt skriver han:
— Fra NTNU sin side betrakter vi dette som en avsluttet personalsak. Ettersom vi ikke kjenner til hvilken interesse PST har hatt i saken har vi ingen synspunkter på deres eventuelle rolle.
Det som nå er interessant å se nærmere på er om NTNU har sendt mer enn kun denne rapporten til PST, eller om de også kan ha sendt over Eikrems e-poster til etaten.
Før jul ville Datatilsynet ilegge NTNU et gebyr på 150.000 kroner for å ha gransket innholdet i Eikrems e-postkonto. Hvor disse dataene endte opp til slutt hadde vært greit å vite.
Arbeidet som blant andre advokatfirmaet har gjort med å granske Eikrems e-postkonto mot han og hans advokats vilje, førte før jul til at Datatilsynet rettet kritikk mot NTNU, og varslet ileggelse av gebyr.
«Å gjøre innsyn uten rettslig grunnlag innebærer et alvorlig brudd på klagers personvernrettigheter», het det i brevet fra Datatilsynet, som varslet at de ville ilegge NTNU et gebyr på 150.000 kroner.
NTNU skal ha gitt sitt tilsvar, men så langt Khrono er kjent med har Datatilsynet ennå ikke konkludert i saken.
I alle tilfeller vil Oslo tingrett være et sted å lete etter ytterligere svar i denne saken. Det er Oslo tingrett som behandler begjæringer fra etaten om å ta i bruk tvangsmidler som kommunikasjonskontroll, med hjemmel i politiloven.
I noen saker kan også leder eller nestleder i PST godkjenne slik bruk av kommunikasjonskontroll, men også dette bør i ettertid vurderes av tingretten.
Likevel er det tvilsomt at papirene fra slike saker blir liggende igjen i rettens egne systemer. Påtalemyndigheten tar det trolig med seg.