Amedias satsing på «debattportaler» ruller videre. Dermed trenger de portvoktere som skal sørge for at ideologien overholdes.
Strategien er ganske enkel. Du lager en «debattportal» hvor de som mener det samme som deg får fremme ideologiske tekster. Deretter markedsfører du denne plattformen som «et sted for åpen samfunnsdebatt», for å skape et feilaktig inntrykk av at ideologien som forfektes på plattformen er noe «alle» står for. Det skal skapes et inntrykk av at ideologiens retningslinjer er normalen.
For å opprettholde de ideologiske retningslinjene på plattformen trengs en portvokter som kan filtrere ut det som vanlige folk narres til å sende inn. Hvem er da et bedre valg enn Snorre Valen?
Snorre Valen har hele sitt voksne liv livnært seg som en ideologisk akolytt. Han har ingen matnyttig kompetanse i form av et fagbrev eller en praktisk profesjonsutdanning som han kan forsørge seg med.
Valen er dermed fullstendig prisgitt det systemet som mater ham. Hvis Valen på et tidspunkt skulle ende opp som persona non grata vil han trolig leve resten av sitt liv i relativ fattigdom.
Dette kommer av at mennesker som Snorre Valen søker tilhørighet, ikke uavhengighet. De søker overfladisk trygghet og komfort, ikke selvstendighet.
Maktpsykopatene som styrer samfunnet vårt har med andre ord et totalt grep om Snorre Valen.
Hvis jeg selv var en slik maktpsykopat, med tilnærmet uendelig med penger, ville jeg gjort ting på samme måte.
Jeg ville sørget for å gjøre folk totalt avhengige av systemet mitt, for å deretter plassere disse personene i posisjoner for å håndheve det samme systemet.
Ken O’Keefe har forklart disse mekanismene i detalj flere ganger.
Amedia har en ideologisk agenda, de er fanatikere, og de har enorme økonomiske ressurser til å fremme denne agendaen. Selvfølgelig trenger de personer til å fungere som portvoktere for disse interessene. Hva er da bedre enn en person som er fullstendig avhengig av systemet for å klare seg?
Riktig portvokter
Du kan ta deg håndfast i skjegget på at det ikke vil slippes gjennom noe som er i nærheten av å utfordre den ønskelige ideologien på Trønderdebatt.
Hvis noen utenfor nettverket slipper til der så vil det være som samtidig imøtegåelse på anklager. Fordi de må. Slik er det alltid.
Riktig redaktør avgjørende
Trønderdebatt er organisert som et eget aksjeselskap heleid av TA Media, men driftes likeverdig av Amedia og medieselskapet med hovedkontor på Steinkjer. Alle mediehusene i TA Media samt Arbeidets Rett og Nidaros er med i samarbeidet. Slik sett har både etableringen og driften hittil vært en gedigen dugnad, men Moen er tydelig på at dette var ment å være en prøveperiode for å teste markedet.
– Nå kan vi slå fast at Trønderdebatt er en suksess, og da er tiden kommet for å gå videre. Politisk redaktør Snorre Valen i Nidaros har vært en svært viktig drivkraft bak debattarbeidet helt fra starten, det samme har påtroppende sjefredaktør Sivert Rossing i Trønder-Avisa. Vi er derfor svært fornøyd med at Valen nå har sagt seg villig til å gå inn i en nyopprettet stilling som ansvarlig redaktør. Dette vil gi en helt annen kraft i arbeidet med debattsatsingen, samtidig som han vil bidra inn i dette med sine egne, skarpe analyser og kommentarer, sier John Arne Moen.
Lesersuksessen til tross. Noen økonomisk gullgruve er satsing på debatt likevel ikke.
Økonomisk sett blir det trolig lite lukrativt, eller et tapsprosjekt. Men det å tjene penger er heller ikke poenget for Amedia. Poenget er å normalisere den fanatiske ideologien.
Lørdag publiserte også Adresseavisen en sak om Snorre Valen, hvor han intervjues av sin private venn Kari Kristensen, som også er en fanatisk aktivist. I intervjuet kommer det frem hvilken agenda Valen egentlig har. Han skal bekjempe «høyreekstremisme», og i dette tilfellet betyr det alt og alle som bryter med den fanatiske ideologien deres.
– Hva tenker du når du leser saker som «Document felt i PFU», som om de opererer på samme måte i medieflatene som «mainstream media»?
– Det er et stort problem. Dette var forbilledlig illustrert da Breitbarts Steve Bannon ble invitert som gjest til Nordiske mediedager. Den der troa på at frie medier og etiske regler er en naturtilstand, og ikke politisk tilkjempede rettigheter som står på spill. Det er grenseløst naivt å tro at alle spiller etter våre regler. Når ytre høyre lyver systematisk for å skape en plattform for makt, og man ikke ser det, lar man seg bruke. I likhet med Filters Harald Klungtveit synes jeg det er pussig at redaktørforeninga ikke problematiserer Document mer enn den gjør.
Sett fra sidelinja er dette åpenbart fanatisme. Det er fanatisk kulturmarxisme, og disse figurene er satt til å håndheve ideologien, fordi de ikke har noe annet å gå til her i verden.
Dette er hjelpeløse mennesker. De kan ingenting, de forstår ingenting og de er totalt ute av stand til å klare seg selv. Så de ender opp som ideologiske akolytter og håndhevere for det systemet som mater dem. Det er ganske trist egentlig.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion