Avtroppende president Donald J. Trump kan vinne mye på benådning av Edward Snowden og Julian Assange. Om så bare for å gi et spark til Demokratene og sumpen.
I USA er det vanlig at avtroppende presidenter benåder personer som enten er dømt eller tiltalt for ulike forhold. Særlig gjelder dette i saker som har vakt stor offentlig kontrovers og interesse.
Da tidligere president Barack Obama gikk av benådet han blant andre varsleren Chelsea Manning den 17. januar 2017.
Nå som president Donald J. Trump overlater det hvite hus til Joe Biden den 20. januar, vil det utvilsomt være en fin avskjedsgave dersom han benåder Edward Snowden og Julian Assange. Noe som utvilsomt vil få mange til å rase.
Påtroppende preseident Joe Biden har i vel et tiår hevdet at Julian Assange er en høyteknologisk terrorist, på grunn av avsløringene som har kommet gjennom WikiLeaks. Biden har også truet land med «konsekvenser» dersom de tilbød Edward Snowden asyl.
I 2017 fikk vasallstaten Norge kritikk fordi Edward Snowden ikke kunne komme hit for å motta Ossietzkyprisen. En sak som fortalte oss det meste vi trenger å vite om Norges forhold til USA.
Viktig arbeid
I 2007 avslørte WikiLeaks et dokument fra 2003 med instruksjoner om hvordan fengselet Guantanamo Bay skulle skjule fanger for inspektører fra Røde Kors, samt hvordan de skulle isolere fanger i to uker for å gjøre dem mer medgjørlige for avhør.
I 2009 avslørte Wikileaks mer enn en halv million meldinger fra personsøkere sendt den 11. septemer 2001, da World Trade Center ble rammet av et terrorangrep. Meldingene var sendt mellom personell i Pentagon, FBI, FEMA og New York Police Department, og innholdet skapte en del kontrovers.
I april 2010 avslørte Wikileaks video fra et Apache-helikopter i Baghdad som drepte minst ni mennesker, inkludert en Reuters-journalist og sjåføren hans. Chelsea Manning ble senere arrestert for å ha lekket ut videoen til WikiLeaks.
Da WikiLeaks i 2010 avslørte hemmelige droneangrep i Jemen, amerikansk etterretning mot FN-diplomater, og press fra kongefamilien i Saudi-Arabia for at USA skulle angripe Iran, omtalte daværende statssekretær Hillary Clinton lekkasjene som «et angrep på det internasjonale samfunnet».
Den 22. juli 2016 avslørte WikiLeaks rundt 20.000 interne e-poster fra Demokratene i USA, hvor de viste en sterk fiendtlighet mot Bernie Sanders. Den 7. oktober samme år ble det lekket 2.000 e-poster fra Hillary Clintons kampanjemanager John Podesta.
I 2017 kunne WikiLeaks avsløre «Vault 7», som er en samling dokumenter og programvare fra CIA. Blant annet dokumentasjon på hvordan USA har prøvd å gripe inn i presidentvalget i Frankrike i 2012. Det ble også lekket ut enorme mengder programvare, som spionprogrammer og malware utviklet av CIA.
I 2013 kunne avisen The Guardian og Glenn Greenwald avsløre informasjon fra varsleren Edward Snowden. Informasjon om global overvåkning gjennom Prism-programmet, iverksatt av amerikanske NSA. Videre avslørte lekkasjene hvordan store teknologiselskaper som Microsoft, Google, Apple, Yahoo og andre fungerer som en forlenget arm for NSA.
Lekkasjene viste også hvordan Storbritannia avlytter fiberkabler over hele verden, og hvordan NSA driver hacking av blant annet datasystemer til fremmede stater.
Uten dette arbeidet ville denne informasjonen aldri kommet ut. I dag vet hele verden hvordan USA og Storbritannia holder på.
Slike avsløringer av makteliter og konspirasjoner er enormt viktig for en fri verden.
Dersom Donald Trump virkelig vil drenere sumpen, som han lovet i 2016, vil det utvilsomt ha stor symbolsk verdi å benåde Assange og Snowden.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion