Jeg tror jeg bruker sosiale medier på en litt annen måte enn mange andre. Derfor liker jeg Twitter veldig godt.
For meg er sosiale medier primært en kilde til informasjon. Det er fordi jeg er nysgjerrig av natur. Jeg poster som regel ikke ting for å få likerklikk eller mange følgere.
Dessuten er jeg kjent med de begrensningene som sosiale medier har med tanke på privatliv og personvern. Derfor bruker jeg og store deler av den «kohorten» jeg tilhører i stedet krypterte meldingstjenester som Signal og Threema for å kommunisere. Jeg mener det er en god måte å gjøre ting på.
Et eksempel på hvordan sosiale medier er viktig for meg er hvordan Telegram har vært mitt vindu til informasjon om den grufulle krigen i Ukraina. Det er fordi jeg vet bedre enn å stole på informasjon fra norske massemedier.
Sosiale medier har også vært en god kilde til informasjon om pandemien og Covid-19. Takket være denne informasjonen er jeg i dag helt uvaksinert. I stedet har jeg gjennomgått ulike varianter av viruset, og har derfor en god naturlig immunitet. Jeg slipper dermed å frykte farlige bivirkninger fra de eksperimentelle vaksinene.
Twitter er i og for seg en plattform jeg aldri helt har likt. Mye på grunn av at det frem til nylig har vært tilholdssted for folk jeg ikke vil assosieres med. Det har vært mye fanatisme der. Men da Elon Musk kjøpte Twitter opplevde jeg at plattformen ble mye bedre.
Den gamle måten å bruke Twitter på handlet typisk om å legge ut korte tørrvittigheter for å få mest mulig respons. Jeg tror dette er på vei bort nå.
I tillegg til at Twitter nå er blitt en raskere og mer responsiv plattform, har funksjoner som Twitter Spaces blitt viktig for meg. Det gir meg noe å lytte til mens jeg arbeider, og jeg kan diskutere og prate med veldig mange mennesker samtidig. Det er som en kjempestor telefonsamtale, hvor jeg kan høre på hva andre mener og hva de tenker om ting, og selv fortelle hva jeg tenker.
For meg er det også verdifullt å virkelig lytte til hva folk jeg i utgangspunktet kan være veldig uenig med. Å høre stemmen deres direkte bidrar til å menneskeliggjøre dem langt mer enn hva tekst gjør.
Jeg opplever derfor Twitter Spaces som en slags digital agora, hvor folk på en høflig og ryddig måte kan prate sammen. Mye tyder på at dette er et nytt paradigme i den digitale offentligheten.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med det nye Twitter.
På min egen måte …
Selv liker jeg å tenke ut metoder for å bruke ting på en bedre måte. Slik er det også med Twitter.
Jeg har selvfølgelig ingen intensjoner om å bruke tiden min på meningsløst munnhuggeri med folk jeg ikke liker, så jeg fant en løsning for å automatisk masseblokkere folk jeg ikke ønsker å samhandle med på Twitter.
Jeg har knapt 200 følgere på Twitter, men jeg har godt over 3 000 kontoer på blokkeringslista mi. Dette kan høres mye ut, men det har en praktisk nytteverdi.
For å få til dette brukte jeg en koreansk løsning som heter Red Block.
Med denne nettleserutvidelsen kunne jeg oppsøke profiler og Tweeter som inneholder personangrep på meg eller folk jeg setter pris på, og deretter velge å masseblokkere alle som har likt og delt innholdet. Dermed har jeg greid å blokkere størstedelen av det som på folkemunne kalles «Twitter-venstre».
Slik jeg ser det er det ikke noe håp for meningsfylt samhandling med disse figurene uansett. Dette til tross for at mange av dem kanskje er politikere, journalister, redaktører og offentlige pratmakere.
Da jeg onsdag leste i Aftenposten at politiker Simen Bondevik klager over å ha blitt utestengt fra Twitter, måtte jeg sjekke profilen hans. Jeg så at programvaren jeg bruker har blokkert Simen Bondevik også. Dette som et eksempel på hvilke personer jeg slipper å se noe av i feeden min.
Trolig er det like greit.
Jeg ser ikke for meg at jeg ønsker å kommunisere med Bondevik uansett. Jeg opplever Bondevik som en uredelig person, og i tillegg mener jeg at han prater bare tull. Noe innlegget hans i Aftenposten onsdag bekrefter.
Det er greit å kunne skreddersy sin egen opplevelse av sosiale medier litt.
Snart blir også Twitters abonnementsløsning «Twitter Blue» lansert her i Norge. Jeg vil gjerne støtte den, fordi jeg bryr meg om åpen diskusjon og en fri offentlighet. Så kan de som vil ha det «gamle» Twitter gjerne bare «rage quitte» og flykte over til løsninger som Mastodon. De blir ikke savnet av meg.
Bare for å være ekstra cocky skal jeg også ha et blått verifiseringsmerke på Twitter-kontoen min, der det også står at jeg har betalt åtte dollar for å få det. Det er en statement, og Twitter er en merkevare som jeg føler at jeg kan gå god for nå.