Det er alltid noe å lære. Også når vi blir vitne til urett, ondskap og personforfølgelser.
Mennesker er forskjellige.
Noen mennesker like turer i skog og mark. Andre liker å fiske, drive med vintersport eller de liker biler. Noen finner glede i å spille instrumenter, lage mat, strikke eller ta fine bilder. Mange liker å lese bøker. Mange finner glede og mening i idrett.
Selv liker jeg følelsen etter en godt gjennomført jobb. Eller å endelig ta et godt foto av et ekorn i skogen rundt Trondheim. Jeg liker også å fiske.
Vi mennesker har ulike måter for å finne glede og mening med tilværelsen.
Noen foretrekker å samles med andre likesinnede for å finne slike gleder. Eksempler på dette er lagidrett, sangkor, korps eller ulike spill- og trimgrupper.
Arbeiderpartiet er også en slik gruppe. De liker å bombe sivile mål i Libya med klasebomber. De liker også å begå urett her i Norge. Som i den mye omtalte Anneli-saken her i Trondheim.
Sånne ting er viktige for Arbeiderpartiet. Det fyller livene deres med glede og mening.
Når de utfører slike ting opplever de den samme gleden som jeg opplever når en ørret napper på kroken.
Og hvilken rett har vi mennesker til å dømme andres preferanser? Ingen. Så jeg er heller ikke dømmende overfor Arbeiderpartiet her.
Uforståelig
Folk er veldig forskjellige. Det som virker stimulerende og pirrende for noen, kan for andre fremstå som helt uforståelig.
Kanskje spesielt gjelder dette såkalte smale interesser. Interesser som kanskje er litt begrensede. Men også smale interesser kan fenge mange.
Et eksempel på en slik smal interesse er hvordan den selverklærte venstresida i Trondheim finner glede i urett. Av alle ting.
Å angripe folk i samlet flokk med løgner, vold og diskriminering er noe som åpenbart gir mening for dem. Det gir dem glede og fornøyelse.
Trolig handler det like mye om status innad i miljøene, som det handler om selve gleden med å begå urett.
Å begå urett er en smal interesse, som samler mange i Arbeiderpartiet, SV, MDG og Human-Etisk Forbund. Men selv om denne interessen kan virke engasjerende og samlende for noen, kan det gi lite mening for oss som er utenforstående. Ja, det kan for oss fremstå som helt sykt og vanvittig. Dette vet jeg selv av erfaring.
Men det er nemlig disse forskjellene i interesser og gleder som utgjør den helheten vi oppfatter som et samfunn. Nettopp derfor er det så viktig at vi alle møter slike ulikheter og forskjeller med toleranse og åpenhet.
Folk som liker å begå urett, eller å bombe sivile mål i Libya, mener sikkert at våre interesser som bøker og fiske er helt uforståelige. Litt på samme måte som vi andre også mener deres interesser er rare.
Kanskje oppfatter de rettferdighetssans og fotografier av ekorn som direkte motbydelig. Det kan være noe som de tar sterkt avstand fra. I det minste for alt hva jeg vet.
Nettopp derfor er det så viktig med toleranse.
Så lenge vi er bevisste på disse ulikhetene, og samtidig er villige til å møte det som er annerledes enn oss selv med toleranse, vil ting trolig bli mye bedre for alle.
På den måten unngår vi unødig friksjon og slitasje på de strukturene som holder samfunnet vårt samlet.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion