Hannzi har laget en glimrende video på YouTube om formyndermennesker. Typisk illustrert med sånne som Tante Sofie.
Har du ikke fulgt og likt Hannzi på YouTube, så er det en fin mulighet nå.
Formyndermennesket er et fenomen som også den norske forfatteren Jens Bjørneboe skrev om.
I boken Vi som elsket Amerika: essays om stormaktsgalskap, straffelyst, kunst og moral skriver Bjørneboe følgende:
Formyndermennesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre.
Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss. Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet, er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, – som formyndermennesket må formynde.
Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når det vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, – ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle andre ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, – er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.
Formyndermennesket er på alle andre områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørt og langt hår, til politiske og filosofiske idéer, – alltid en autoritet. Den verden som formyndermennesket elsker, er den autoritære verden.
Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker gjerne søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker. Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, politiet, skolevesenet, kirken, og i militærvesenet.
Deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov. Den aller viktigste forutsetning er at man aldri behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, – men bare kan meddele sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål. (Det finnes lærere som aldri kan si: «Det vet jeg ikke», eller «Det skjønner jeg meg ikke på».)
Best trives autoritære mennesker i miljøer hvor det innføres taleforbud og kontroll av lesning. Idealet er fengsler, konsentrasjonsleirer, skoler, militærbrakker, kirker og rettssaler. Det autoritære mennesket trives bare, det føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg, – når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.
Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, fullt av angst og uten en virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, – ikke devote slaver og servile underordnede. Den autoritære holdning skyldes alltid angsten for å miste makt over andre, – og makt over andre er noe man bare vil ha, når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, – vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg.
Alle som tenker selv, er fiender.
For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse: kritikk som i seg selv ikke bare er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borger-plikt, – blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består, er riktig, – å kritisere det er umoralsk.
Den autoritære åndstype – formyndermennesket – er uten sted og tid. Den finnes i alle politiske partier og avskygninger, men det kan tilføyes at typen trives best innen konservativ kommunisme elller innen de ytterligggående, konservative grupper, så som oberstene i Hellas og – rent generelt – blant prester, lærere, fengselfolk, militære og blant rettferdighetens tjenere, kort sagt: blant dem som vil beskytte de bestående, varige verdier. For dem er enhver ny tanke en vederstyggelighet.
Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket?
Det første bud er: Tenk alltid selv. Dvs.: Lat aldri som om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som om du er enig i noe du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg.
Det annet bud er: Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule. Alle eldre mennesker har dårlig samvittighet, og de vil prøve å holde det hemmelig. De lyver – direkte og indirekte -, bevisst og uten å vite om løgnen selv. Heller ikke det du leser nu, skal du godta: hvis du mener at autoritet, lydighet, tvang og hykleri er bedre enn åpenhet og selvstendighet, da skal du mene det, men du skal gi det en ærlig begrunnelse.
Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig.
Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs.: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier. Du skal spørre dem til de ikke lenger vet hva de selv heter. Du skal spørre nøyaktig, pedantisk og ubarmhjertig om punkt efter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du forlange en logisk redegjørelse for. Han skal ikke dø i synden!
Du kan ta oppgaven med ro: 90 % av alle mennesker går rundt med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV.
Femte bud er: Du skal være mistenksom! Nesten alle foreldre, lærere, sersjanter etc., etc. vil prøve å narre deg med at de vil se en «positiv» ungdom omkring seg, en «tillitsfull», «sportslig», «sunn», «glad», – men fremfor alt «positv» ungdom. «Positiv» betyr en kritikkløs, autoritær, lydig ungdom, som tror på de eldre, som beundrer dem, som godtar dem. Sannheten er at alle som i dag er over 35-40 år har spilt den største fallitt noen i verdenshistorien har gjort. De har ødelagt verden. Alle fordeler som forskning, teknikk etc. har gitt oss av denne generasjon som i dag begynner å eldes, har blitt snudd til det motsatte: deres feighet, grådighet, dumhet og angst for ansvar og egen tenkning, har forandret en vidunderlig verden til et galehus,et krematorium, et fengsel og en kirkegård.
Bare en sløv, åndsfattig og forskremt ungdom kan feste tillit til den generasjon som i dag har makten. Bare en bevisst, hensynsløs og modig omvendelse til fornuft og humanitet kan frelse det som ennu står tilbake.
Avsett formyndermenneskene! De vil ikke det gode: de vil ha egne fordeler.
Sitert fra side 11 til 14.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion