Et angivelig angrep mot en AUF-er i Trondheim torsdag kveld har skapt sterke reaksjoner. Samtidig blir angrep mot andre politiske aktører belønnet.
Når en person som har fått besøksforbud mot Trondheims varmestue for rusmisbrukere i Vår Frue kirke, for utagerende oppførsel, angivelig lapper til en AUF-er utenfor Studentersamfundet, blir det sterke reaksjoner i riksdekkende medier.
Den klart rusede mannen i 60-årene fremstilles av mediene som en legitim politisk aktør. Det manes deretter til et «oppgjør» mot alle som har et annet livssyn enn AUF, Arbeiderpartiet og den identitetspolitiske venstresida i Norge.
Statsminister Erna Solberg har gått ut med fordømmelser, og politiet lover dypt og hellig å gi saken aller høyeste prioritet.
Les også: AUF-er angivelig slått ned utenfor Samfundet
Reaksjonene står i sterk kontrast til hvordan vold mot grupper som SIAN behandles av systemet.
Lørdag den 14. august ble to personer i SIAN overfalt på åpen gate av voldelige venstreekstremister. Overfallet ble filmet og videoopptaket ble gitt til politiet sammen med en anmeldelse. Deretter brukte politiet to dager på å henlegge saken på «bevisets stilling». En henleggelse som har møtt kritikk fra erfarne politifolk.
Likevel er det ikke uventet på noen måte.
Lørdag 4. september påpeker Resett-redaktør Helge Lurås hvordan hykleriet i dette er fullstendig og totalt.
I tilfellet volden mot AUF-eren i Trondheim, hvor det som nå fremkommer er en sterkt beruset 60-åring som henviser til Breivik, blir det et hovedoppslag i alle Norges medier. Det får også statsministeren og Ap-leder Støre til å komme med fordømmelser og det trekkes linjer mellom «ord og handling» for å knytte hele høyresiden til volden til den berusede mannen.
Men i tilfellet angrepet mot Lars Thorsen og Fanny Bråten fra unge menn fra det venstreekstreme Blitz-miljøet på høylys dag i Oslo hvor det i tillegg finnes videobevis, henlegger politiet saken etter et par dager under henvisning til «bevisets stilling». Det politisk motiverte angrepet blir i tillegg ikke nevnt med et ord i noen av de etablerte mediene. Det er kun Resett som omtaler saken.
[…]Ikke en eneste etablert politiker sier et ord som fordømmelse av angrepet mot to mennesker på vei hjem fra en politisk markering.
Slik forskjellbehandling er så grov at vi må kunne konkludere at det offentlige Norge har brutt helt sammen i sin forvaltning av lov, rett, demokrati og en opplyst offentlighet.
Resett-redaktøren har helt rett i at hykleriet i dette er fullstendig og totalt, men det viser bare toppen av et enormt isfjell.
Et kjent mønster
Det er ikke bare slik at systemet ser vekk når folk med «feil» meninger angripes med vold og annet. Slik adferd blir ofte generøst belønnet.
I 2009 ble Øyvind Heian i det kanskje i overkant innvandringskritiske partiet «Norgespatriotene» angrepet på Oseberg kulturhus i Tønsberg. Det endte med at en sterkt blødende Heian måtte følges ut av lokalet. Politiet valgte å ignorere saken. I ettertid ble personen som er antatt å stå bak angrepet belønnet med en lynkarriere, og innehar nå en toppstilling i en kommune på Østlandet.
Da Resett ble angrepet med anklager av Gard L. Michalsen i 2017 og 2018 endte det med at Michalsen ble belønnet for innsatsen med en toppjobb i E24.
Bloggeren Jan Arild Snoen ble belønnet for et uredelig angrep mot meg på den lille bloggen Minerva, med en stilling som spaltist i Oppland Arbeiderblad.
Etter at Filter Nyheter gikk til angrep med anklager mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem i 2018, er journalist Jonas Skybakmoen belønnet med et statusmessig opprykk og hyres inn som konferansier på en kommende fagkonferanse om seksuelle overgrep. Her sammen med en rekke store navn og størrelser.
Mønsteret som tegner seg er tydelig. De som går til åpent angrep på folk med antatt «feil» meninger belønnes generøst av etablissementet. Det er vel viktig å holde bandittene motiverte.
Volden som blir hysjet ned
Våren 2020 ble Anneli Virtanen overfalt og banket opp av tre menn i Trondheim, etter å ha blitt uthengt i Adresseavisen som skummel «nazist». Etter overfallet nektet Adressa å omtale overfallet, fordi redaktørgruppen hadde gjort en vurdering på at de «ikke vil gi sånne miljøer oppmerksomhet».
Konkurrenten Nidaros gjorde en annen og mer nøktern redaksjonell vurdering, og lot ektemannen Ronny Rønning komme til orde med kritikk av håndteringen av saken.
Adresseavisens suksess med angrepet på Virtanen var så god at de bestemte seg for å prøve noe lignende mot meg også. I forkant av tiårsmarkeringen for 22. juli-attentatet i 2011 utarbeidet avisen i sommer en sak som skulle klistre meg til terroren på grunn av Akroma, en blogg som ble opprettet i 2018.
Det tenkte resultatet var åpenbart at jeg skulle bli utsatt for vold og trusler, eller bli skremt til å holde kjeft. Dette skulle være «oppgjøret» deres mot folk som har «feil» meninger om ting.
På et tidspunkt tror jeg likevel motivasjonen og blodtørsten deres fikk seg en liten knekk. Det hele endte med at avisen valgte å publisere noe diffust og uklart om meg, godt gjemt langt inne i en plussartikkel. Jeg var bare en «dum og slem mann med helt feil meninger», noe som er helt greit for meg.
Den profilerte Adressa-journalisten Kari Kristensen gikk også hardt ut mot meg på Twitter like før den planlagte publiseringen. I kommentarfeltet under ble det fremsatt grove trusler og seksualisert hets. Opptrinnet avslørte avisas generelle holdninger overfor meg, og hvilken motivasjon de egentlig har.
Nå virker det som om Kristensen er blitt belønnet for dette utspillet med en fast stilling i Adressa. Som om dette var en slags svenneprøve for å bevise lojalitet til miljøet. Noe som jeg synes er litt vittig.
Jeg ser for meg samtalene de må ha hatt internt i forkant av dette crescendoet.
Jeg kan liksom se for meg måten de foraktfullt uttaler navnet mitt rundt kaffemaskinen, med ekstra vektlagte stavelser. Måten de liksom taster litt ekstra aggressivt på tastaturene og klikker litt ekstra aggressivt med musa når jeg er tema. Liksom blar litt ekstra aggressivt i avispapiret. Snurper munnen litt ekstra når de nipper av kaffen.
Liksom «Slåttavik ja, mhm… slurp…», med en foraktfull mine.
Omtrent sånn:
Knegg.
Vel, så lenge ting ikke velter over i vold, trusler og skadeverk så er det helt uproblematisk for meg.
Så, jada, neida. Det er sånn ting er blitt. Hvis aktører som AUF blir utsatt for det samme som SIAN blir utsatt for, så settes plutselig himmel og jord i bevegelse.
Det er én regel for noen, og en annen regel for andre. Det er vel bare å akseptere situasjonen først som sist. Ting er som det er.
Les også Akroma anonymt på Tor