Av alle meningsløse kommisjoner er Ytringsfrihetskommisjonen den aller verste. Det er et prosjekt som helt fra starten er dømt til å feile.
Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt i 2020 for å angivelig gjøre en vurdering av «ytringsfrihetens kår» i Norge. For å gjøre denne vurderingen ble det oppnevnt 18 politisk korrekte snøflak som skal skrive en rapport.
I denne rapporten skal de konkludere med at hvite mennesker som ytrer seg for åpent er et demokratisk problem.
De skal videre konkludere med at ytringer og offentlig debatt bør foregå via et filtrert propagandaorgan, nemlig massemediene.
Bare vent og se. Dette blir konklusjonene.
Etter å ha konkludert med dette i rapporten skal de få utdelt hver sin blomsterbukett, og skryte av hvor flinke de selv er. Kanskje blir det også litt kake.
Ytringsfrihetskommisjonen får i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. I denne sammenheng skal kommisjonen blant annet vurdere tiltak for å fremme bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot «falske nyheter» og tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier. Kommisjonen er også bedt om å drøfte nye medieaktører med portvokterfunksjoner og hvordan myndighetene kan bidra til at disse funksjonene blir praktisert i tråd med prinsippene om ytringsfrihet, etterrettelighet og uavhengighet.
Dette er i grunn veldig enkle greier.
Men ikke engang dette evner de å gjøre. En så enkel oppgave ble for vanskelig for dem. Kommisjonen er preget av misnøye. Klaging, sutring og offerroller er det eneste de har greid å konsentrere seg om frem til nå.
Ganske illustrerende i grunn.
Det hele startet med at profesjonelt offer Begard Reza forlot kommisjonen fordi noen angivelig hadde vitset om noe. I tillegg skal noen i kommisjonen ha invitert «Sløseriombudsmannen» for å holde foredrag. Dette ble for mye for enkelte.
VG:
Latterliggjøring av transpersoner og Metoo. Aktivistisk støtte til «Sløseriombudsmannen» og uthenging av kunstnere: Det er blitt umulig for meg å fortsette arbeidet i Ytringsfrihetskommisjonen.
[…]Da jeg i fjor takket ja til å bli med i kommisjonen, visste jeg at en rekke «kulturkrigere» i norsk offentlighet allerede var invitert. Til tross for at disse var beryktet hos noen av dem som rammes hardest – transpersoner, feminister, antirasister og kunstnere – valgte jeg likevel å bli med. Fordi jeg hadde tro på at det var viktig å ha motstemmer inn i en slik kommisjon. Jeg ville diskutere det som den nye høyresiden har tatt eierskap til, nemlig ytringsfriheten
Ja, du leste riktig. Det er figurer som dette som liksom skal vurdere ytringsfriheten i Norge.
De andre er ikke noe bedre heller.
Tilgjort og fake
Ingen av de 18 personene i Ytringsfrihetskommisjonen har noen gang hatt bruk for det som ytringsfriheten skal verne om. De har ingen egentlige meninger, de har aldri ytret noe kontroversielt og de er så politisk ensformige at de like gjerne kunne brukt uniform.
Dette er mennesker som på ingen måte har forutsetninger til å forstå eller benytte ytringsfriheten. Langt mindre å vurdere hvordan det står til med den her i landet.
Med å oppføre seg som krenkede snøflak har de latterliggjort både sin egen kommisjon og det mandatet som den liksom skal oppfylle.
Kommisjonen var forlist allerede i det øyeblikket den ble oppnevnt.
Les også: En historie om karikaturer og sensur
Oppgaven deres er kun å levere en ønsket konklusjon. Deretter bruke vervet i kommisjonen som et springbrett til andre meningsløse posisjoner og verv i fremtiden. Alt handler om branding.
Det hele er bare tilgjort, fake og gay. Som så mye annet her i landet.
En virkelig ytringsfrihetskommisjon ville bestått av aktører som faktisk har bruk for ytringsfriheten. Aktører som Sian, Islam.net, radikale feminister, kommunister, DNM, kristenkonservative, alternative medier, karikaturtegnere, varslere og andre som faktisk har noe å formidle. For å ramse opp noe. Aktører som har et reelt behov for ytringsfrihet.
Dette ville i det minste stimulert til en realistisk debatt om hva ytringsfriheten skal handle om, og hvordan den forsøksvis blir opprettholdt.
De 18 firkantene som er oppnevnt i kommisjonen ville trolig ikke brydd seg dersom ytringsfriheten forsvant helt. De har ingenting å formidle. Alt de trenger å gjøre er å formidle den riktige ideologien, og konkludere som ønsket i rapporten sin. Deretter setter systemet frem matskåla deres, fyller den opp og klapper dem på hodet.
Om noe så beviser hele kommisjonen bare hvor syntetisk og oppstyltet norsk offentlighet egentlig er.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion