Ytringsfrihetens grenser i Norge

[give_form id=»11241″]

Mange er i dag kritiske til at ytringsfriheten i Norge blir stadig mindre. Særlig med tanke på trivielle kritikker av politisk utvikling.

Noe som man gjerne ikke tenker på, er at Norge veldig lenge har hatt en svært begrenset ytringsfrihet allerede.

Ikke bare om politikk, innvandring, islam, homser og feminisme. Men om en lang rekke andre ting. Jeg har fortsatt til gode å se organisasjoner som Ytringsfrihetsforbundet (YFO), og andre som ønsker mer ytringsfrihet, ta opp disse temaene.

Selv har jeg heller ikke tenkt så nøye over det. Fordi det i grunn aldri har vært relevant for meg som person. Men også fordi normene rundt ytringer og ytringsfrihet i Norge har blitt så internalisert i meg som nordmann, at jeg ikke ser skogen for bare trær.

For å kunne gjøre en gjennomgang av ting vi ikke kan snakke om her i Norge, må jeg legge til grunn straffeloven. Du vet, den loven som lister opp ting som ikke er lov.

Hindre makthaverne

Som norsk borger har jeg ikke lov til å fremsette ytringer som kan hindre makthavere fra å utøve sin makt. I lovteksten omtales disse som «viktige samfunnsinstitusjoner». Et eksempel er at jeg ikke har lov til å drapstrue journalister og redaktører som sprer usannheter om meg eller andre. Jeg har heller ikke lov til å oppfordre til å angripe dem. Det samme gjelder politiske partier, og statlige ditt og datt.

§ 117. Inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved bruk av makt, vold eller trusler, eller på annen ulovlig og organisert måte, griper inn i virksomheten til viktige samfunnsinstitusjoner som for eksempel en offentlig myndighet, et politisk parti eller et medieforetak, og derved setter betydelige samfunnsinteresser i fare.

Noe som klart er en innskrenkning av ytringsfriheten.

Årsaken til denne loven er at borgerne ikke skal hindre makthaverne fra å bølle rundt. Noe som jeg da heller ikke kan gjøre med ytringer.

Hjelpe fiender

Som norsk statsborger har jeg ikke lov til å fremsette ytringer som kan hjelpe en fiende av Norge i krig. For eksempel med å ytre hvor norske styrker har gjemt seg, eller hvor viktig infrastruktur befinner seg. For å nevne noe.

Videre har jeg ikke lov til å ytre militære hemmeligheter, dersom jeg har fått slik informasjon et sted.

§ 119. Landssvik

Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette, yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske forsvarsevnen.

På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med.

Også dette er en innskrenkning i ytringsfriheten.

Under dette punktet kommer også avsløring av statshemmeligheter. Noe som beskrives i straffelovens §§ 121 til 125.

§ 121. Etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som til fordel for en fremmed stat, terrororganisasjon eller uten aktverdig grunn samler inn eller setter seg i besittelse av en hemmelig opplysning som, om den blir kjent for en slik stat, terrororganisasjon eller for øvrig avsløres, kan skade grunnleggende nasjonale interesser som gjelder

a) forsvars-, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold,
b) de øverste statsorganenes virksomhet, sikkerhet eller handlefrihet,
c) forholdet til andre stater,
d) sikkerhetsopplegg for fremmede staters representasjon og ved større nasjonale og internasjonale arrangementer,
e) samfunnets infrastruktur, så som mat-, vann- og energiforsyning, samferdsel og telekommunikasjon, helseberedskap eller bank- og pengevesen, eller
f) norske naturressurser.

Jeg har med andre ord ikke lov til å verken tilegne meg slik informasjon, eller å formidle den videre offentlig.

§ 123. Avsløring av statshemmeligheter

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som uten aktverdig grunn offentliggjør, overleverer eller på annen måte avslører en hemmelig opplysning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser som nevnt i § 121. Den som avslører en slik opplysning til en fremmed stat eller terrororganisasjon, anses ikke for å ha en aktverdig grunn.

Terrorisme

I Norge er det ikke lov å true med terrorangrep.

§ 134. Terrortrusler

Den som truer med å begå en handling som nevnt i § 131 eller §§ 137 til 144, straffes med fengsel inntil 10 år.

Dersom trusselen leder til en følge som nevnt i § 131 annet ledd, straffes handlingen med fengsel inntil 21 år.

Ytringsfriheten er altså begrenset også her.

Det er heller ikke lov å oppfordre til, eller rekruttere til, terrorhandlinger. Videre er det ikke lov å gi opplæring til terrorhandlinger.

§ 136. Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger

Med fengsel inntil 6 år straffes den som

a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144,
b) rekrutterer noen til å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144,
c) gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om at ferdighetene skal brukes til dette, eller
d) lar seg lære opp i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om å bruke ferdighetene til dette eller med forsett om at opplæringen gis med dette for øyet.

Som nordmann har jeg altså ikke lov til å lære meg metoder for å utføre terrorhandlinger. For eksempel å lære meg å lage bomber og farlige ting. Jeg har heller ikke lov til å meddele slik informasjon offentlig.

Hvis jeg hadde publisert oppskrifter på sprengstoff, bomber og giftgass ville det være ulovlige ytringer.

Nok en begrensning i ytringsfriheten.

Valg

Blant ulovlige ytringer i Norge regnes også ytringer som er ment å påvirke demokratiske prosesser. For eksempel trusler, eller annet, som skal avskrekke mennesker fra å stemme sånn og slik ved valg.

§ 151. Stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved et offentlig valg

a) ved trussel eller andre ulovlige midler søker å påvirke noens avgivelse av stemme,
b) ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte eller unnlate å stemme,
c) opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller stemmer annerledes enn tilsiktet.
Med offentlig valg menes folkeavstemning, valg etter lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer og valg etter lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold kapittel 2.

Det samme gjelder dersom jeg offentlig meddeler at jeg på grunn av et mottatt gode (for eksempel penger) skal stemme på en gitt måte ved valg.

§ 152. Stemmesalg

Den som i et offentlig valg på grunn av et mottatt gode eller avtale om dette gir løfte om å stemme på en bestemt måte, eller om å unnlate å stemme, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

En merkelig lov. Men slik er det. Nok en ytring som er ulovlig å fremsette i Norge.

Offentlige instanser

I Norge er det heller ikke lov å ytre ting som krenker eller forulemper såkalt offentlig tjenestemann.

§ 155. Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Med offentlig tjenestemann menes enhver som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling. Som offentlig tjenestemann anses også militære vakter, enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til offentlig tjenestemann, eller sikrer dennes arbeidsplass.

Første ledd gjelder også for lovbrudd mot Den internasjonale straffedomstols tjenestemenn.

Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme at første ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenestemenn i et annet lands offentlige myndighet og i mellomstatlige organisasjoner som Norge er eller blir medlem av.

På samme måte forbyr §§ 157 til 159 motarbeidelse og forulemping av rettsvesenet. Som da i dette tilfellet betyr domstolene, og aktørene der.

Videre er det ulovlig å ytre at jeg er politi, og be folk om å tømme lommene sine på gata. Eller stoppe trafikken og ytre ønsker om å se vognkort og førerkort.

§ 164. Ulovlig myndighetsutøving

Den som uhjemlet utøver offentlig myndighet, eller som foretar handlinger som bare kan utøves av offentlige tjenestemenn, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 165. Misbruk av offentlig uniform, kjennetegn eller tittel mv.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som

a) ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte offentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en slik måte at det er egnet til å skape uleilighet for noen eller svekke tilliten til den offentlige myndigheten,
b) uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike, eller
c) uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed bruker norsk eller utenlandsk offentlig tittel.

Også dette er begrensninger i hva som kan ytres og meddeles offentlig i Norge.

Videre er det ulovlig for meg som nordmann å tilkjennegi meg selv som agent for FBI eller lignende. Noe som gjør at de populære FBI-capsene befinner seg i en gråsone. Også slike ting er å regne som ytringer.

§ 166. Misbruk av internasjonalt kjennetegn

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som uhjemlet og rettsstridig

a) offentlig bruker en anerkjent eller i innland eller utland alminnelig brukt betegnelse på en internasjonal organisasjon, eller et merke eller segl som nyttes av en internasjonal organisasjon som Norge er medlem av eller ved mellomfolkelig overenskomst har forpliktet seg til å verne mot slik bruk,
b) bruker et kjennetegn eller en betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårede og syke eller vern av kulturverdier i krig, eller
c) uhjemlet bruker en betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som nevnt i bokstav a og b.

I tillegg har jeg som nordmann heller ikke lov til å ytre ting som kan krenke representanter for en fremmed stat.

§ 184. Ordenskrenkelse av fremmed stat

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som her i riket krenker en fremmed stat ved å

a) øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig overfor en representant for den, eller
b) trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse et område, en bygning eller et rom som brukes av en slik representant.

Enklere forklart kan vi nordmenn idømmes et år fengsel for å krenke selvfølelsen til diktatorer på andre siden av jordkloden.

Ytringsfrihet, anyone?

Ulovlige oppfordringer

Som nordmann har jeg ikke lov til å ytre oppfordringer om å begå straffbare handlinger.

For eksempel kan jeg ikke oppfordre folk til å rane banker, eller snyte på skatten. Det vil være en ulovlig ytring.

§ 183. Oppfordring til en straffbar handling

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Boken med tittelen Steal This Book av forfatteren Abbie Hoffman er derfor i en juridisk gråsone for lovlige ytringer. I det minste hvis vi skal tro lovteksten i straffeloven.

Jeg kan heller ikke oppfordre til opptøyer, revolusjon, statskupp og lignende her i Norge. Men jeg har likevel lov til å oppfordre til statskupp i Finland, dersom jeg gjør det i Norge.

Nok en veldig rar lov. Helt klart en begrensning i ytringsfriheten.

«Hatefulle» ytringer

Kanskje mest kritisert er den såkalte rasismeparagrafen. Som gjør det ulovlig å kritisere antatte minoriteter. Både etniske, religiøse og seksuelle minoriteter.

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Tilsynelatende er denne paragrafen den som nordmenn flest har fått med seg at begrenser ytringsfriheten vår.

Selv om den egentlig bare er kirsebæret helt på toppen av kaka.

Jeg har som nordmann ikke lov til å omtale ********* som noen jævla ********. Videre har jeg heller ikke lov til å skrive at ********* er noen ********** som burde ********.

Du skjønner sikkert poenget.

Ytringsfriheten er som kjent begrenset også her.

Falsk alarm

Det er heller ikke lov til å ytre såkalt falsk alarm. For eksempel med å ringe politiet og fortelle at banken har blitt ranet, uten at den faktisk har blitt ranet.

Videre har jeg heller ikke lov til å ringe brannvesenet og si at det brenner et sted, hvor det ikke brenner.

For å toppe det hele har jeg som nordmann heller ikke lov til å fremsette ytringer som kan skape panikk på offentlig sted. For eksempel med å løpe mot en folkemengde mens jeg brøler «løp, terroristene skyter!».

§ 187. Falsk alarm

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved en uriktig melding, et ugrunnet rop om hjelp, misbruk av nødsignal eller liknende forsettlig eller grovt uaktsomt volder

a) utrykning av politi, brannvesen, ambulanse, lege eller forsvaret,
b) utrykning som skjer etter anmodning fra en hovedredningssentral eller lokal redningssentral,
c) sammenstimling av eller skrekk blant et større antall mennesker.
På samme måte straffes den som gir falske opplysninger som er skikket til å fremkalle frykt for noens liv eller helse eller forstyrre den alminnelige ro og orden.

Helt klart en begrensning i ytringsfriheten dette også.

Våpen og den slags

Som nordmann har jeg ikke lov til å meddele ytringer som kan føre til at folk får tak i ulovlige våpen. For eksempel med å ytre såkalte blueprints eller «oppskrifter» for 3D-printing, som lar folk fremstille våpendeler.

Det er en ulovlig ytring.

§ 188. Uforsiktig omgang med skytevåpen eller eksplosiver

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som fremstiller, tilvirker, bruker, behandler eller oppbevarer skytevåpen, ammunisjon, sprengstoff eller et annet eksplosjonsfarlig stoff på en uforsiktig måte som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse.

§ 191 a. Befatning med skytevåpen eller eksplosiver i den hensikt å begå en straffbar handling

Med fengsel inntil 6 år straffes den som i hensikt å begå en straffbar handling, anskaffer, tilvirker eller oppbevarer

a) skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller sprengstoff, eller
b) bestanddeler, utstyr eller andre gjenstander som alene eller samlet er av vesentlig betydning for å tilvirke eller anvende gjenstander som nevnt i bokstav a.

Som vi ser så nevner ikke loven eksplisitt blueprints for 3D-printing. Men det faller åpenbart inn under § 136, punkt c, som omhandler opplæring og tilvirking av farlige ting. Sikkert også en hel haug med andre paragrafer.

Det er altså ulovlige ytringer å meddele sånt.

Data og sånt

Som ytringer regnes også meddelelse av kildekode til programvare, passord og annet som kan brukes til å gjøre ugagn.

§ 201. Uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som med forsett om å begå en straffbar handling uberettiget fremstiller, anskaffer, besitter eller gjør tilgjengelig for en annen

a) passord eller andre opplysninger som kan gi tilgang til databasert informasjon eller datasystem, eller
b) dataprogram eller annet som er særlig egnet som middel til å begå straffbare handlinger som retter seg mot databasert informasjon eller datasystem. På samme måte straffes den som uten forsett om å begå en straffbar handling besitter et selvspredende dataprogram, og besittelsen skyldes uberettiget fremstilling eller anskaffelse av programmet.

Hemmelige hemmeligheter

Som nordmann har jeg heller ikke lov til å ytre forretningshemmeligheter.

§ 207. Krenkelse av forretningshemmelighet

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold, og som uberettiget

a) gjør bruk av den, for eksempel ved å utnytte den i næringsvirksomhet som konkurrerer med bedriftens egen bruk av hemmeligheten, eller
b) gjør den kjent for en annen, med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den.

På samme måte straffes den som i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold er betrodd tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller eller liknende tekniske hjelpemidler og som rettsstridig utnytter disse i næringsvirksomhet.

Som om ikke dette var nok, har jeg heller ikke lov til å bryte pålagt taushetsplikt. Noe som kommer frem i straffelovens §§ 209 til 211.

§ 209. Brudd på taushetsplikt

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en slik opplysning med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.

Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ.

For den som arbeider eller utfører tjeneste for et statlig eller kommunalt organ, rammer første og annet ledd også brudd på taushetsplikt etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet.

Grovt uaktsom overtredelse straffes på samme måte.

Medvirkning er ikke straffbar.

Bløffmaker pipelort

I Norge har vi ikke lov til å lyve overfor offentlige myndigheter, som politiet og rettsvesenet.

§ 221. Uriktig forklaring

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til

a) retten,
b) notarius publicus, jf. lov 26. april 2002 nr. 12,
c) offentlig myndighet under forklaringsplikt,
d) offentlig myndighet når forklaringen er bestemt til å avgi bevis,
e) EFTA-domstolen, eller
f) Den internasjonale straffedomstolen.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse mot en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forhold mistanken mot ham gjelder. Det samme gjelder den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste for straff eller fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg.

Noe som spesifiseres nærmere i straffelovens §§§ 222 til 225.

Slike ytringer er ulovlige ytringer i Norge.

Voldsskildringer

I Norge er det ikke lov til å spre grove voldsskildringer som underholdning.

§ 236. Ulovlig utbredelse mv. av grove voldsskildringer

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt utgir eller frembyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende, der grove voldsskildringer på utilbørlig måte er brukt som underholdning.

På samme måte straffes den som gjør bruk av grove voldsskildringer ved offentlig fremvisning, herunder i fjernsynssending eller i formidling av slik sending her i riket. Straffansvaret omfatter likevel ikke den som bare har deltatt i den tekniske virksomhet i tilknytning til sendingen eller formidlingen.

Bestemmelsen gjelder ikke for film og videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til fremvisning eller omsetning i næring. Paragrafen gjelder heller ikke for fremvisning av film eller videogram til personer over 18 år

a) i regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller
b) når fremvisningen skjer utenfor næring og etter tillatelse fra stedlig politi.

Videoer som inneholder vold må derfor godkjennes av Medietilsynet før de kan deles og vises frem til folk.

For eksempel er det ikke lov å vise frem, eller distribuere, IS-videoer. Særlig ikke til underholdning, hvor man legger på morsom musikk eller noe.

Det er ulovlige ytringer.

Miljø og natur

I Norge er det forbudt å tukle med naturen.

For eksempel er det forbudt å sette ut tropiske fisker i norske vassdrag. Det er også forbudt å spre fremmed flora. Altså plante ting i naturen som ikke hører hjemme.

Ytringer som oppfordrer til sånt, vil derfor være ulovlige ytringer.

Jeg kan for eksempel ikke oppfordre folk til å sette ut tropiske fisker i norske ørretvann. Siden det vil være oppfordring til en straffbar handling.

§ 240. Alvorlig miljøkriminalitet

Med fengsel inntil 15 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

a) forurenser luft, vann eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller
b) lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i bokstav a.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

a) minsker en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller
b) påfører betydelig skade på område som er vernet ved vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land m.m. § 2.

Jeg kan altså ikke oppfordre til å forurense naturen, eller oppfordre til å tukle med flora og fauna.

Ytringer som slike oppfordringer vil være ulovlige ytringer.

Jeg kan heller ikke ytre oppfordringer til å spre smitte og giftige ting. Noe som beskrives nærmere i straffelovens §§ 237 til 239.

Å oppfordre til såkalt bugchasing er altså ulovlige ytringer. På samme måte er det ulovlige ytringer å oppfordre til å helle kloakk i drikkevannskilder.

Ytringsfriheten er altså innskrenket også her.

Og så videre

Begrensininger i ytringsfriheten omfatter da også oppfordringer til menneskehandel, slaveri, drap, vold, ran, dokumentfalsk, bedrageri, brudd på narkotikaloven og brudd på veitrafikkloven. Kort forklart oppfordringer til alle slags ulovlige ting. Selv oppfordring til oppfordring til ulovlige ting vil kunne være ulovlige ytringer i seg selv.

Videre er det ikke lov å ytre ønsker til mindreårige om seksuelle tjenester.

Og så har vi trusler. Det er ulovlige ytringer.

§ 264. Grove trusler

Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

På samme måte straffes også ytringer som krenker privatlivets fred.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som bare har deltatt ved teknisk bistand eller distribusjon av et blad eller tidsskrift produsert i riket. Tilsvarende gjelder for kringkastingssendinger.

Straff etter første ledd kan bortfalle dersom meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller meddelelsen er blitt gjengjeldt ved en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Til og med ytringer om hvem som står bak et trykt skrift (herunder publisert på nett) er lovregulerte. For eksempel har jeg ikke lov til å hevde at noen andre står bak nettsiden du leser nå.

§ 270. Andre forpliktelser ved utgivelse av trykt skrift

Den som står for trykkingen av et skrift, og som unnlater å oppgi foretaksnavn og trykkested, straffes med bot. På samme måte straffes en trykker som gir uriktig informasjon som nevnt i første punktum. Straff kommer ikke til anvendelse ved trykking av stemmesedler, prisangivelser, formularer og lignende.

Er det i et blad eller tidsskrift ikke angitt hvem som er redaktør, straffes redaktøren og utgiveren med bot. På samme måte straffes redaktøren og utgiveren dersom feil person er oppgitt å være redaktør. Den som har samtykket i uriktig å oppgis som redaktør, straffes med bot.

Den som er redaktør for et blad eller tidsskrift, og som ikke inntar en imøtegåelse av en anførsel som der er fremsatt i første eller annet nummer av bladet, på like iøynefallende sted som det imøtegåtte, straffes med bot. Redaktøren kan også ilegges løpende mulkt frem til imøtegåelsen trykkes. Kravet om imøtegåelse må fremsettes av den som anførslene direkte angår senest innen ett år etter utgivelsen, begrense seg til anførsler av faktisk art og ikke inneholde noe straffbart.

Med redaktør forstås den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift.

Medvirkning straffes ikke.

Puh… det begynner å bli en del lover å forholde seg til nå. Begrensningene i ytringsfriheten er veldig mange – og omfattende. Veldig omfattende.

Men er dette alt?

Neida. Det er mer. Mye mer.

Selvmord og porno

I Norge er det ikke lov å ytre oppfordring til selvmord.

§ 277. Medvirkning til selvmord og til selvpåført betydelig skade på kropp eller helse

Den som medvirker til at noen påfører seg selv betydelig skade på kropp eller helse, straffes med fengsel inntil 15 år, jf. § 274 annet ledd.

Den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år, jf. § 275.

Straffen etter første og annet ledd kan, dersom særlige grunner gjør seg gjeldende, likevel settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn det som følger av § 274 annet ledd og § 275.

Straff kommer ikke til anvendelse når døden eller betydelig skade på kropp eller helse ikke er inntrådt.

Det er heller ikke lov til å ytre seg pornografisk. I den forstand at bilder er en ytring.

§ 318. Utstillingsforbud

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsøyemed stiller ut bilder av eksplisitt seksualisert karakter, herunder bilder av kjønnsorganer, på en lett synlig måte på

a) offentlig sted,
b) et sted som lett kan iakttas fra offentlig sted, eller
c) utsalgssted.
Bokstav c gjelder ikke for spesialforretninger.

Den som uaktsomt foretar slik handling som nevnt i første ledd, straffes med bot.

Straffansvaret omfatter ikke ekspeditør, betjent eller annen lignende underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av dennes avhengige stilling til den ervervsdrivende.

Falskneri

Videre er det forbudt å meddele falske dokumenter. Noe som reguleres av blant annet straffelovens §§ 361 og 362. For falske penger gjelder egne bestemmelser, men prinsippet er det samme.

I og for seg ytringer det også. Det er meddelelse av et budskap.

Det er også forbudt å ytre villedende informasjon om selskaper.

§ 382. Villedende og uriktig selskapsinformasjon

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som i oppfordring til å delta i stiftelse eller utvidelse av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap med økonomisk formål, eller i oppfordring til å overta lån til slikt selskap, gir villedende eller uriktig opplysning av betydning for bedømmelsen av selskapet.

På samme måte som etter første ledd straffes tillitsmann eller funksjonær i selskap som nevnt, såfremt han offentliggjør villedende eller uriktig opplysning av betydning for bedømmelsen av selskapet, eller gir slik opplysning til en selskapsdeltaker eller selskapets fordringshaver, noen av dets organer eller til en offentlig myndighet. Likestilt med tillitsmann og funksjonær etter første punktum, er andre som på grunn av oppdrag for selskapet har kjennskap til dets forhold.

Det er også forbud å fremsette ytringer hvis formål er svindel og bedrageri. Samt ytringer som oppfordrer til, eller fører til, korrupsjon og skattesvik.

Sånt er å regne som falskneri og lureri.

Ulovlige ytringer det også.

Ytringsfrihet

Oversikten over ulovlige ytringer her er ikke fullstendig. Den tar bare for seg noen av de mest banale eksemplene, som kan tolkes ut fra straffeloven.

Men det vi kan se, er at ytringsfriheten allerede er relativt smal i Norge. Det er ikke mye som skal til før man plutselig meddeler eller ytrer noe som er ulovlig.

Så når folk klager over at den såkalte rasismeparagrafen er irriterende, så glemmer de tilsynelatende at ytringsfriheten allerede er såpass begrenset som den er. Noe som trolig kommer av at de er så vante med hvordan ting er, at de ikke lenger tenker over det større bildet.

At ytringsfriheten i Norge blir mindre, er noe de fleste kan se. Noen ønsker også disse endringene velkommen. Om ikke annet, så for å posere som moralske mennesker. Men også disse kan lett rammes av lovbestemmelser som begrenser ytringsfriheten. Selv uten å være klare over at de faktisk bryter loven.

Et annet problem som melder seg, er at folk kanskje ikke har tilstrekkelige kunnskaper om lovverket. Om hva de faktisk har lov til å ytre, og ikke. Lovteksten i straffeloven er temmelig lang. Den er også til dels innviklet, hvor paragrafer i ulike kapitler overlapper hverandre.

Da er det ikke helt enkelt å vite hva man faktisk kan ytre. Noe som gjør at det blir veldig lett å gjøre feil. Selv i tilfeller der man opplever at det burde være greit.

Selv mener jeg at organisasjoner som Ytringsfrihetsforbundet (YFO) bør jobbe for å opplyse folk om hva som faktisk er lovlige ytringer. Slik at folk kan få en tilstrekkelig forståelse av regelverket som de må forholde seg til i Norge. Dette tror jeg er svært viktig, og det er en jobb for jurister. Selv er jeg ingen jurist, og tolker loven som en lekperson gjerne gjør: Banalt og enkelt.