Forrige gang klarte vi å tiltrekke oss mange lesere, men det var gjennom kommentarer til populærpolitiske temaer og nyheter. Denne gangen satser vi på en helt annen profil.
Jeg har den store gleden av å annonsere at Akroma.no er tilbake etter en pause på nesten to år. Denne pausen var nødvendig for meg, av flere grunner. For det første måtte jeg fokusere på jobben min, som krevde mye tid og energi. For det andre, og kanskje viktigst, har jeg brukt denne tiden til å finne tilbake til min barnetro som døpt og konfirmert lutheraner.
I løpet av denne perioden har jeg funnet ro til å lese store deler av Martin Luthers samlede verker, bøker av Augustin av Hippo og Dietrich Bonhoeffer, samt nedskrevne prekener av Børre Knudsen og deler av C. S. Lewis’ apologetikk.
Luthers skrifter, spesielt hans kraftfulle kanonader mot pavekirken, svermere, heretikere, gjendøpere, sekter og annet har på mange måter gitt meg dyp inspirasjon. Jeg mener at Luthers verker fra 1500-tallet tilbyr en unik inngangsport til tidløse og meningsfulle perspektiver, som fortsatt har relevans i dag.
I en verden som er preget av woke-kultur og politisk korrekthet, mener jeg det er viktig å blåse liv i litt gammeldagse og utdaterte meninger og holdninger fra 1500-tallet, og eldre. Spesielt når det gjelder sosiale og trosmessige forhold.
Kristenpolitikk
I en tid hvor et binært og todimensjonalt tankesett om «venstresiden» og «høyresiden» ofte dominerer hvordan vi mennesker tenker og hvordan vi tolker verden, er det viktig å huske at verdslig politikk på mange måter er irrelevant i en kristen kontekst. Både «venstresiden» og «høyresiden» representerer ugudelige institusjoner som søker å lokke mennesker vekk fra Gud.
Karl Marx, en sentral figur for venstresiden, erklærte krig mot kristendom og religion. Han så religion som «opium for folket», noe som måtte fjernes for å skape et klasseløst samfunn. På den andre siden erklærte Friedrich Nietzsche, en innflytelsesrik tenker på høyresiden, at «Gud er død» og fremmet ideen om Übermensch, et menneske som skulle stå over alle moralske og religiøse normer.
Begge disse retningene er fundamentalt i strid med kristen lære. Marxismen setter staten og kollektivet over enkeltmenneskets sjel og åndelige behov, mens fascismen og Nietzscheanismen setter menneskets egen vilje og styrke over Guds suverenitet. Ingen av disse ideologiene anerkjenner Guds rolle som den høyeste autoritet i våre liv. De fremmer i stedet en form for avgudsdyrkelse – enten det er av staten, ideologien, eller det individuelle mennesket.
Den eneste sanne veien for en kristen er å avvise både venstre- og høyresidens ugudelige retninger og heller søke en upolitisk og ekte kristendom. Kristendommen tilbyr en tredje vei – en vei som setter Guds vilje og Jesu Kristi lære i sentrum av alt. Dette innebærer en livsstil som ikke lar seg diktere av verdslige politiske kamper, men som i stedet søker å leve i samsvar med Guds ord og kjærlighet.
I en samtid hvor politiske stridigheter ofte overskygger våre åndelige behov, er det avgjørende å huske at vårt endelige mål som kristne er å søke Guds rike og hans rettferdighet. Det er gjennom dette fokuset på det guddommelige, ikke det politiske, at vi kan finne sann fred og oppfyllelse i livet. Jeg mener derfor at vi bør avvise de verdslige fristelsene fra både venstresiden og høyresiden, og i stedet forplikte oss til den sanne, upolitiske veien som ekte kristendom representerer. Dette er den riktige veien å gå.
Skillet mellom tro og politikk
Jeg ønsker at Akroma.no skal bli en kristen nettside hvor både gamle og nye lesere finner inspirasjon til å lese Bibelen, gå i kirken og følge kirkeåret. For meg gir dette en dyp mening, mye mer enn å fokusere på politiske diskusjoner som ofte virker meningsløse.
En viktig utfordring relatert til dette er de såkalte kulturkristne.
Kulturkristne misbruker troen for å vinne politiske poeng og er mer opptatt av å fremstå som kristne enn å leve etter kristne verdier. Dette skaper forvirring om hva kristendom egentlig handler om. Det er viktig å skille mellom å være en sann troende og å bruke kristendommen som et dekke for andre mål.
Martin Luther, en sentral skikkelse i reformasjonen, understreket behovet for å skille mellom det åndelige og det verdslige, tro og politikk. Luthers «to regimenter» refererer til to måter Gud styrer verden på. Det første regimentet er det åndelige, som handler om Guds styre gjennom evangeliet og kirken, fokusert på tro, nåde og frelse. Det andre regimentet er det verdslige, som handler om Guds styre gjennom lover, myndigheter og samfunnsstrukturer, og er nødvendig for å opprettholde orden og rettferdighet.
Ifølge Luther skal kristne respektere verdslige myndigheter så lenge de ikke strider mot Guds bud, men det åndelige og det verdslige bør holdes adskilt. Troen skal ikke bli en politisk ideologi. Når vi blander tro med politikk, risikerer vi å forvrenge evangeliets sanne budskap. Troen skal lede oss til å leve rettskaffent og elske vår neste, ikke brukes for å fremme politiske agendaer.
Det er vanlig å se både venstre- og høyresiden utnytte kristendommen for å rettferdiggjøre sine politiske synspunkter, noe vi må avvise som vranglære. La oss heller vende oss til de tidløse sannhetene i evangeliet.ene i Guds ord, hente styrke fra vår tro, og oppmuntre hverandre til å leve autentiske kristne liv i tråd med Jesu lære.