Klagesalmer med sterke følelser og forbannelser utfordrer vår forståelse av bønn. Bør de være en del av tidebønnen, eller kan de bidra til å bearbeide vanskelige følelser på en meningsfull måte?
Tidebønnene, også kjent som «det daglige bønneofferet» eller «liturgia horarum», består av forskjellige bønneøkter som vanligvis finner sted på bestemte tider i løpet av dagen, slik som laudes (morgenbønn), vesper (kveldsbønn), og kompletorium (nattbønn). Hver av disse bønnene inneholder en eller flere salmer som blir resitert, sunget eller meditert over.
Salmenes bok i Det gamle testamentet dekker et bredt spekter av menneskelige følelser og erfaringer, fra lovprisning og takk til klage og bønn om hjelp. Dette gjør at salmene passer til ulike tider og stemninger i løpet av dagen og året. For eksempel, laudes om morgenen inneholder ofte salmer som uttrykker takknemlighet og lovprisning for en ny dag, mens kompletorium om kvelden kan inkludere salmer som ber om beskyttelse gjennom natten.
Reformatoren Martin Luther selv satte stor pris på Salmenes bok, som han kalte «den lille bibelen» fordi den inneholder en konsentrert oppsummering av Bibelens teologiske budskap. Luther oversatte og brukte salmene flittig, både i privat andakt og i menighetslivet.
Selv er jeg veldig glad i tidebønn, fordi det gir meg pauser i hverdagen hvor jeg kan stresse ned og bruke litt tid på å reflektere over innholdet i salmetekstene. Vanligvis benytter jeg de syv botssalemene, som er salme nummer 6, 32, 38, 51, 102, 130 og 143.
Men ikke alle salmene er bare trivelig og hyggelig lesestoff. Spesielt noen av klagesalmene har en del elementer som er litt «spicy». Et eksempel på dette er salme 109:
Til sangmesteren. Av David. En salme.
Min lovsangs Gud, vær ikke taus,
2 for deres gudløse munn, svikets munn,
er åpnet mot meg –
de taler til meg med løgnertunge,
3 omgir meg med hatefulle ord
og strider mot meg uten grunn.
4 Elsker jeg, kjemper de mot meg,
enda min bønn er for dem.
5 De gir meg ondt igjen for godt,
hat igjen for min kjærlighet:
6 Sett en gudløs over ham,
la Satan stå ved hans høyre.
7 Når han dømmes, kjenn ham skyldig,
regn hans bønn som synd.8 La hans dager bli få,
gi en annen hans oppdrag.
9 La hans barn bli uten far
og hans hustru enke.
10 La hans barn gå rundt og tigge,
drevet ut* av hjemmets ruiner,
11 La en långiver rane alt han eier,
og fremmede plyndre hans rikdom.
12 La ingen vise vennlighet mot ham
eller forbarme seg over hans farløse barn.
13 La hans avkom bli skåret bort,
hans navn* slettet ut i neste slekt.14 Herren skal huske hans fedres skyld
og ikke la morens synd slettes ut.
15 Måtte Herren alltid ha dem for øye
og utrydde minnet om dem fra jorden.
16 For han glemte å vise miskunn,
han forfulgte den fattige og arme,
den motløse ville han drepe.17 Han elsket forbannelse – den komme over ham,
han forsmådde velsignelse – den være ham fjern!
18 Han kledde seg i forbannelse som en drakt –
la den trenge inn i hans indre som vann,
inn i hans knokler som olje.
19 La den bli som en kledning han kler seg i,
som et belte han alltid bærer!20 La dette være Herrens lønn
mot dem som anklager meg,
mot dem som taler ondt om min sjel.
21 Og du, Gud Herre,
gjør med meg det som gagner ditt navn,
din miskunn er god, fri meg ut!
22 For fattig og elendig er jeg,
mitt hjerte såret i brystet.23 Som en hellende skygge går jeg bort,
som gresshoppen ristes jeg av.
24 Mine knær er ustø av faste,
mitt kjøtt er ribbet for fett.
25 Til spott er jeg blitt for dem,
de ser meg og rister på hodet.26 Hjelp meg, Herre, min Gud,
frels meg i din kjærlighet,
27 så de skjønner at slik er din hånd,
at du har gjort dette, Herre.28 De forbanner, og du – du velsigner;
de reiser seg og blir til skamme,
din tjener skal glede seg.
29 La mine anklagere kle seg i skjensel,
svøpe seg i skam som en kappe.30 Jeg takker Herren høyt med min munn,
priser ham midt iblant mange,
31 for han står ved den fattiges høyre hånd
og frelser hans sjel fra dem som dømmer.*Drevet ut, oversettelsen følger Septuaginta.
*Hans navn, her følges Septuaginta.
(Teksten er gjengitt fra B2023, oversatt av grunnspråkene av Kjell Arild Pollestad. Forlaget Press 2023.)
Salmen ovenfor er det som kalles en klagesalme. I teksten forbanner David sine fiender og påkaller Guds hjelp i dyp nød. Spørsmålet er likevel om denne typen salmer bør brukes i ordinær tidebønn? Dette er en problemstilling jeg har gått og grublet på ganske lenge.
Bibelen har også en del andre salmer med veldig sterkt innhold. Et kjent eksempel på dette er salme 58, hvor forfatteren ber om Guds rettferdige dom over onde dommere og ledere, og beskriver straffene de fortjener.
Andre eksempler er salme 69, hvor forfatteren ber om hjelp fra Gud mot sine fiender og påkaller straff over dem som forfølger ham. Salme 137 inneholder en sterk forbannelse mot Babylons fiender, og uttrykker dypt sinne og sorg over ødeleggelsen av Jerusalem.
Jeg mener det er viktig at vi gir plass til hele spekteret av følelser og tanker i vårt bønneliv, slik salmene uttrykker det. Vi kan ikke late som overfor Gud og fremstille ting som bedre enn de egentlig er. Det ville være uærlig. Å tilbe Gud i ånd og sannhet betyr at vi lar Gud se oss slik vi virkelig er – med både våre gode og dårlige sider, akkurat slik salmene gir uttrykk for.
Samtidig tror jeg det er viktig å være bevisst på våre egne intensjoner. Å øse ut forbannelser over folk i bønnene våre tjener ikke til noe annet enn at vi svikter i å elske vår neste som oss selv. Det er aldri helt bra, og det kan vitne om at vi er helt på villspor.
Når vi gir våre tanker og følelser til Gud, anerkjenner vi hvordan vi virkelig har det. Dette kan kanskje hjelpe oss til å unngå å handle eller uttrykke oss i affekt når vi møter dem vi opplever som våre motstandere. Dette gjelder spesielt i svært vanskelige livssituasjoner, som den David befant seg i da denne salmen ble skrevet.