Selv om jeg er en uttalt kritiker av rettssystemet, har jeg valgt å bli meddommer. Hvorfor? Fordi jeg ønsker å utfordre urettferdighet og avdekke skjulte maktstrukturer i kulissene.
Jeg anser meg selv som svært kritisk til det norske rettssystemet, domstolene og justissektoren. Likevel har jeg valgt å delta som meddommer i Trøndelag tingrett de neste årene, fordi jeg mener vi alle har et ansvar for å bidra til et bedre samfunn.
Min kritikk av rettsvesenet kan oppsummeres i tre hovedpunkter:
Det første er at rettferdighet i stor grad er forbeholdt de som har råd til å betale for det. Over tid har rettssystemet blitt en arena hvor tilgangen til rettferdighet avhenger av økonomiske ressurser, noe som skaper en alvorlig skjevhet.
Det andre er at mange saker avgjøres av dommere og meddommere som tilhører den høyere middelklassen. Hvordan kan mennesker med stabil økonomi og komfortable liv virkelig forstå situasjonen til mennesker som sliter med ruslidelser, og som ofte begår vinningskriminalitet for å finansiere rusbruk? Tendensen politiet og domstolene har hatt til å gi slike personer bøter de aldri vil kunne betale, viser hvor lite forståelse det er for deres virkelighet. Heldigvis har Høyesterett tatt grep og fjernet straff for bestittelse av små mengder heroin for rusavhengige. Jeg er også kritisk til den utstrakte bruken av fengsling av mennesker med ruslidelser.
Det tredje er at kompliserte trafikksaker ofte behandles av folk uten tilstrekkelig trafikal forståelse. Jeg har selv vært vitne til saker som avgjøres av personer uten førerkort. Da er det ikke rart at avgjørelsene til tider blir feilaktige eller mangelfulle.
En meddommer har riktignok begrenset påvirkningskraft, men jeg tror at selv små bidrag kan gjøre en forskjell. Dersom det oppstår dissens i noen saker, kan det være et skritt mot positive endringer på sikt.
Politisk innflytelse over domstolene
Et annet aspekt jeg er opptatt av, er den utbredte spekulasjonen om at visse politiske grupperinger har uforholdsmessig mye kontroll over rettspleien i Norge. Disse ryktene fikk nytt liv etter 22. juli-rettssaken, hvor mange hevdet at forbindelsene mellom politiske partier og domstolens aktører var for tette. Jeg skal ikke gå nærmere inn på den saken her, men det er verdt å merke seg at denne typen spekulasjoner ikke er noe nytt.
Da det ble offentlig kjent at jeg var valgt som meddommer, kom det sterke reaksjoner fra sentrale personer i Arbeiderpartiet, med støtte fra lokale bygdestørrelser i Adresseavisen. De mente det var en skandale at en person med «feil» politiske meninger ble innvalgt som meddommer. Saklig kritikk må selvfølgelig være lov, men spørsmålet er om de faktisk har makt til å gjøre noe med det?
Det hører med til denne saken at jeg må ha god kontroll på hva jeg holder på med, både personlig og profesjonelt. Økonomien i det lille firmaet mitt er i orden, og jeg oppfyller alle formelle krav til å være meddommer. Juridisk sett har de ingenting å ta meg på.
Hvis det likevel skulle bli gjort noe forsøk på å påvirke domstolene for å få meg fjernet, vil det lett kunne være rettsstridig, og saken må i så fall tas opp rettslig i tingretten. Dette vil i så fall bli en offentlig forestilling.
Saken har dermed to mulige utganger:
- De lykkes, og vi kan endelig få demonstrert offentlig at politiske aktører faktisk har makt til å detaljstyre rettsvesenet, noe som vil bekrefte de eksisterende spekulasjonene om dette.
- De mislykkes, og deres forsøk på å påvirke domstolene blir en offentlig fiasko. Også avisen vil tape ansikt etter å ha deltatt i mislykket kampanjejournalistikk, samtidig som de helt åpent begår den unnlatelssynden det er å ikke rette søkelyset på politiske aktører som prøver å påvirke rettssystemet.
Uansett utfall er det en vinn-vinn-situasjon for meg og alle andre som vil ivareta domstolenes nøytralitet, og det er en tap-tap-situasjon for politiske aktører og presseaktører som vil ha kontroll over rettssystemet.
For meg er det inntil videre viktig å fortsette arbeidet som meddommer på en rettferdig og korrekt måte. Jeg ønsker å sikre at rettsprosessene forblir transparente og upåvirket av politiske krefter. Dette er hva rettsvesenet skal stå for: upartiskhet og uavhengighet.
Jeg ser på dette som en mulighet til å stå opp mot skjulte maktstrukturer og være med på å sikre rettferdighet for alle, uavhengig av økonomi eller politisk tilhørighet. Dette handler om noe større enn meg som person, eller bare enkeltsaker – det handler om rettsstaten Norge og hvilken retning vi som samfunn vil at den skal ta.